Ut på søndagstur - med vesla på rygg

I dag er det søndag. Sunday er funday. Eller masedag om man ikke finner å noe. Når barna var på vei til å klatre oppetter veggene, og samtidig ta livet av hverandre, så var det på tide å gå ut en tur. Tålmodigheten vår var gått i forveien. 

Ettersom jeg ikke er helt restituert etter bekkenløsningen så har jeg vært litt forsiktig med å gå mye eller tungt. Men i dag skinte solen og det er godt å komme seg ut. Fordi jeg er mamma og har gjort dette før, så pakket jeg med meitaien vår. For de som ikke vet hva det er, så er det bæretøy. 

Meitai. Bilde lånt fra google

Jeg regnet med at Vesla på tre år ville bli båret for hun var sliten allerede før vi gikk. Hun vil ikke sove på dagen hjemme, men kunne vel kanskje trengt en blund. Når dette skjer så bærer pappa på armen, får vondt og blir sliten, og det hele blir litt mer anstrengende og kranglete enn nødvendig. Derfor pakket jeg med meg meitaien på vei ut døren. Og rett nok... 100 meter tok det. Første bakken ble Vesla løftet på armen. Da tok jeg frem meitaien og bar jenta på ryggen resten av turen.  Det funka fjell som de kule sier. 

Under her ser dere meitaiens genialitet. Den kan brukes på magen, på ryggen, av store og av små barn. I tillegg finnes de selvsagt i mange farger og stoff. Det er bare å google.  Tettinntil og bæreglede er gode steder å starte i Norge. Sistnevnte har også fysisk butikk i Oslo.

Ryggbæring av stort barn. og magebæring av lite barn
 Bilde lånt fra google.

Bilde lånt fra google.

Vi fikk en kjempefin tur og solen gjorde at det klukket fint i små rennende bekker der sneen og isen holdt på å smelte. Ettersom jeg ikke tok noen bilder, så legger jeg ut noen av vår, sol og sommer som vi kan se frem mot og drømme om.

 

Se så utrolig vakkert!!

Pur glede i et tres form

Sånne ønsker jeg meg hjemme

Det rusler fremover

På helsestasjonen på første gruppemøtet snakket helsesøster om at vi skal se etter de små endringene hos barna. De skal lære litt hver dag. Utvikle seg litt hele tiden. Derav babysteps. Det er nok et viktig fokus både for barna og oss selv. Jeg forsøker å fokusere på de små endringene. Når man ser tilbake så er det jo mange mange små endringer som gir en stor endring.

En viktig endring er at jeg nå kan bevege meg igjen! Jeg gikk tur med en venninne i går uten å få vondt. Ok, så fikk jeg litt vondt i ene siden helt på slutten, men det overlever jeg. Dessuten funker bekkenbunnstreningen. Nå kan jeg nyse igjen :-D

Lille utvikler seg også litt og litt. Nå ligger hun både på magen og ryggen hver dag. Hun koser seg med å se på Sophie som henger over henne når hun ligger på ryggen. Egentlig koser hun seg på magen også. Selv om det nok er ganske tungt. I hvertfall koser hun seg et par minutter før hun er for sliten.

Et annet område med små steg fremover er sesongen. Vi nærmer oss sakte men sikkert vår og sommer. I går, på vei fra barnehagen, tok jeg dette bildet. Oslo er ganske vakker

Winter Wonder bevegelseshemmet

En måned etter fødsel. Sneen laver idyllisk ned. Det har kommet en halvmeter-ish på ganske kort tid. Høvdingen skulle til en kompis. Hva er vel da bedre enn å kle på Vesla også, ta frem kjelken og traske avgårde. 

Allerede på vei dit bakken snur retning kjente jeg at jeg er i tidenes dårlige form. Sliten! Herregud er det mulig. 

Vi kavet oss opp bakken i hva som føltes som motvind i storm styrke, snøstorm og snødybde på en meter. Og våt snø. 

Sannheten var nærmere ti-femten cm snenpå bakken, motvind av typen bris og snøfokk. Og helt tørr puddersnø som et resultat av rundt ni kuldegrader. 

Rett før vi var halvveis til kompisen, fikk jeg merke at bekkenløsningen ikke er festet enda. Jeg haltet meg resten av veien. På returen fikk jeg merke at andre hoften også slarker. Hurra! Da haltet jeg på begge bena. Men det gikk. Etterpå var det deilig å ha beveget seg også. Snaart kan jeg satse på trilleturer og trening igjen. 

Det nye året er ikke lenger nytt

Det nye året har allerede rukket å bli noen dager gammelt. I dag er den fjerde faktisk. I tillegg er dette den første hverdagen. Mange har dagen i dag som start for et nytt og bedre liv. Andre har allerede gitt opp nyttårsforsettene sine. 

Selv starter mitt gamle bedre liv igjen i dag. Selv om jeg skal tilbake til endel gamle vaner, så er det mange endringer og jeg skal forsøke å bygge grunnmuren enda stødigere enn før. 

Når det gjelder kosthold og trening, så har jeg et mentalt bilde av målet. Et bilde både av meg selv på "seierspallen", men også av hva målet er - altså et tall. Et tall jeg har bestemt at er trivselsvekten for min kropp. Hjernen må forstå at det er der vi hil være. 

For å oppnå dette eller disse målene, så gjør jeg ikke enorme endringer. Jeg kutter ut godter osv på hverdager. Heretter er det sjokkis KUN på lørdag. Hvetemel er ut igjen. Etterhvert ønsker jeg å fjerne det meste av korn. Må forsøke å finne en god oppskrift på lk granola forresten. Er så greit som frokost i en hektisk hverdag. Noen som har tips?

Med tanke på trening gjør endel seg selv ved at jeg gjør mye av det som har ligget og venteti huset. I tillegg kommer etterhvert trilleturer. Men for ikke å gape for høyt, så har jeg tenkt enkel hjemmetrening med ca 20 min varighet hver dag. Ikke mer enn hva jeg bør få til også når jeg er tilbake i jobb. Snart kan jeg ta opp treningen igjen også!

Godt nytt år