Feminismen er genseløs

Årets tema for Kvinnedagen 8. mars er "Feminismen er grenseløs". Fokuset skal være at kvinner (og barn)på flukt er lette ofre for (den syke delen av) sexindustrien. Tre unge jenter ønsket ikke å stille seg bak Kvinnegruppa Ottar sin hovedparole om å håndheve sexkjøpsloven. Reaksjonen fra Ottar og deres representant gjorde at jentene satt og gråt på møtet. Hvordan kan man kjempe mot kvinneundertrykking med samme hersketeknikker som menn bruker?

På møtet for planlegging av 8. mars toget i Oslo sa tre unge kvinner fra Unge Venstre at de ikke stilte seg bak Håndheving av sexkjøpsloven som en hovedparole. Uten å diskutere temaet, bestemte Kvinnegruppa Ottar sin representant, Kari Jaquesson, at disse tre unge jentene ikke visste hva de snakket om og at hun var i sin fulle rett til å snakke til jentene på en måte som ikke hører hjemme noe sted. Se dagbladets artikler her og her og VG her. Resultatet var at tre politisk engasjerte unge kvinner fikk et møte med en voksen som kunne skremt de fleste fra å delta i offentlig meningsutveksling.

Ett av de viktigste godene vi har i Norge er ytringsfriheten. Vi har rett til ikke bare å mene hva vi vil, men også å gi uttrykk for våre meninger. Denne retten gjelder enten det måtte være ved bruk av stemmeseddelen, gå i tog og demonstrasjoner, eller å delta i offentlig debatt.

Enkelte nett-troll ødelegger endel av ytringsfriheten ved å opptre trakasserende spesielt overfor kvinner som ytrer seg. Såvidt jeg husker, så har Kari Jaquesson vært utsatt for dette selv. Det gjør det egentlig enda verre med den typen opptreden.

Jeg er redd for  avstumping av den offentlige debatten. Jeg kvier meg selv for å skulle uttale meg i for eksempel riksavisene, og har per i dag ikke forsøkt å sende inn debattinnlegg. Man skulle tro at Kvinnegruppa Ottar er de første som beskytter kvinners rett til meningsytring i det offentlige rom. Men det er visst ikke en del av deres program og vedtekter.

For min del vil jeg beskytte din rett til menings- og ytringsfrihet, selv der ytringene dine ikke egentlig fortjener å høres. JEG er ikke dommer over hva du skal mene eller si. Det må du stå for selv. På samme måten mener jeg det må være for kvinner som frivillig selger sex, stripper eller suger pikk hver dag hele året (ref. artikkelen fra Dagbladet). Om noen ønsker å svelge, sprutes på, tisses på osv, så er det deres valg. De skal få lov til å gjøre sammen med andre som frivillig ønsker å være med på det. Jeg dømmer ikke. Jeg deltar heller ikke. Hva i alle dager gjør at Kvinnegruppa Ottar tror at de sitter på sannheten om hva kvinner liker og trenger?

Den holdningen Ottar har vist, og nå i Jaquessons skikkelse, viser overfor andre kvinner og i den offentlige debatt, gavner ikke saken deres. De skal få mene at jeg, eller disse tre 17-åringene fra Unge Venstre, tok feil. Men de skal også oppføre seg med respekt og verdighet!

Når det gjelder porno er jeg i grunnen litt irritert på disse kjerringene For all del, det gis ikke et bilde av hvordan sex mellom to vanlig norske, voksne er. Men det gjør ikke actionfilmer, tv-serier eller romantiske historier heller. Likevel kan man lære av alle de nevnte - også pornofilmer. At mennesker blir utnytte i porno og sexindustrien er helt riktig. Men det blir de i alle andre sider av samfunnet også. Hvorfor i alle dager skal noen overopphøye seg selv til å mene at de sitter på fasiten og endatil fortelle meg hva jeg mener og hva jeg liker eller ikke. Det skjønner jeg rett og slett ikke. Jeg skjønner ikke hvorfor de skal mene og bestemme, men jeg vet at jeg kan fint klare å bestemme selv - også i spørsmålet om jeg liker porno eller ikke.

Jeg HAR rett!!

Jeg har rett. Du tar feil. Jeg er villig til å slå deg i hodet for å (over)bevise deg om at jeg har rett og du tar feil. Hvorfor er det så viktig for oss å ha rett?

Sannheten
Jeg har vært opptatt av at jeg skal ha rett. Jeg skal anerkjennes for at jeg har rett, for at jeg kan og for at jeg vet best. Jeg har etterhvert lært at jeg ikke alltid har rett. Jeg vet ikke nødvendigvis best, og jeg kan ikke alltid. Det viktigste jeg har lært etterhvert er at det ikke er så farlig om jeg anerkjennes for at jeg har rett.

Mange opplever nok at det å få anerkjennelse for at man har rett er med på å bekrefte hvem man er. Egenverdet. Egoet får en boost. Jeg vil påstå at dette er en illusjon, noe som hindrer deg i utvikling og definitivt ikke er med på å gjøre deg lykkeligere

Min mor var opptatt av å lære meg at jeg ikke eier sannheten. Og det er helt riktig. I min verden, virkeligheten slik jeg opplever og oppfatter den, så sitter jeg på sannheten. Min sannhet i min verden. I din verden sitter du på din sannhet. Problemet oppstår når din og min sannhet ikke er den samme, selv om vi snakker om samme ting eller hendelse

Respekt
Det å eie egen sannhet og respektere at den sannheten ikke er universell hjelper virkelig ingenting i forhold til utvikling dersom det også resulterer i at du ikke respekterer at andre eier sin sannhet. Jeg ser til stadighet at folk skal forsøke å overbevise verden rundt dem om at deres sannhet er den rette. Den som skal følges og etterleves. At det er den objektive sannheten.

Jeg tror ikke objektiv sannhet eksisterer. Til det er mennesket for subjektivt. Kan vi ikke la være å presse egen sannhet og egne preferanser på andre? Hvorfor skal vi på død og liv "misjonere" enten det er religiøst eller ikke.

Snåsamannen
Nå er det laget en film om Joralf Gjerstad, også kjent som Snåsamannen. Han hevdes å ha overnaturlige evner, såkalte varme hender, slik at han kan heale sykdommer og skavanker. Det jeg ikke skjønner er at mange blir så provosert av dette. Noen hevder at de har blitt friske og har fått et bedre liv av å møte Snåsamannen. Flott tenker jeg. Supert! Det er mer mellom himmel og jord enn noe annet sted. Ikke alt kan forklares, eller behøver å forklares. Vi kan alle være lykkelige tilhengere av det vi selv velger å være tilhengere av.

Men neida. Vi kan ikke det. Noen blir så innmari provosert av at enkelte individer har en evne de selv hverken har eller kan forklare. Da ropes det placebo og sjarlatan umiddelbart. For all del, det er mange som er sjarlataner, og det er ikke greit. Vi skal ikke akseptere de som driver med lureri, enten det er alternativ medisin eller skolemedisin. Men er det viktigste at noen blir friske og får det bedre? Eller er det viktigste at forskning og skolemedisinen kan forklare det?

Placebo
Jeg har forsøkt å lese Placebodefekten av Tjomlid. Den er sikkert riktig, viktig osv. Men jeg klarte ikke å lese den. Det var så åpenbart at han var negativ til alt alternativt fra starten av. Han var ute etter å finne feil og mangler, og for all del, det er lurt å være skeptisk. Men du ser det du har bestemt deg for å se. Jeg må nok forsøke å lese ham igjen en annen gang.

Men det hadde vært fint om ikke alle var så opptatt av å ha rett. Hvis du skal diskutere bare for å diskutere eller overbevise den du diskuterer med, så kan du kanskje la være? Det er supert om man utvider horisonter og lærer noe nytt, men kan ikke det være opp til den enkelte? Om jeg spør deg om noe, så er det fordi jeg er nysgjerrig på ditt perspektiv, ikke fordi jeg skal overbevises til å konvertere til hva-det-enn-gjelder. Jeg ønsker en gjensidig respekt for hverandres tro og at nysgjerrighet er kun det. IS og midtøsten er et dagsaktuelt eksempel på hvor galt det kan gå om man på død og liv skal overbevise andre om at man sitter på sannheten.