Feminismen er genseløs

Årets tema for Kvinnedagen 8. mars er "Feminismen er grenseløs". Fokuset skal være at kvinner (og barn)på flukt er lette ofre for (den syke delen av) sexindustrien. Tre unge jenter ønsket ikke å stille seg bak Kvinnegruppa Ottar sin hovedparole om å håndheve sexkjøpsloven. Reaksjonen fra Ottar og deres representant gjorde at jentene satt og gråt på møtet. Hvordan kan man kjempe mot kvinneundertrykking med samme hersketeknikker som menn bruker?

På møtet for planlegging av 8. mars toget i Oslo sa tre unge kvinner fra Unge Venstre at de ikke stilte seg bak Håndheving av sexkjøpsloven som en hovedparole. Uten å diskutere temaet, bestemte Kvinnegruppa Ottar sin representant, Kari Jaquesson, at disse tre unge jentene ikke visste hva de snakket om og at hun var i sin fulle rett til å snakke til jentene på en måte som ikke hører hjemme noe sted. Se dagbladets artikler her og her og VG her. Resultatet var at tre politisk engasjerte unge kvinner fikk et møte med en voksen som kunne skremt de fleste fra å delta i offentlig meningsutveksling.

Ett av de viktigste godene vi har i Norge er ytringsfriheten. Vi har rett til ikke bare å mene hva vi vil, men også å gi uttrykk for våre meninger. Denne retten gjelder enten det måtte være ved bruk av stemmeseddelen, gå i tog og demonstrasjoner, eller å delta i offentlig debatt.

Enkelte nett-troll ødelegger endel av ytringsfriheten ved å opptre trakasserende spesielt overfor kvinner som ytrer seg. Såvidt jeg husker, så har Kari Jaquesson vært utsatt for dette selv. Det gjør det egentlig enda verre med den typen opptreden.

Jeg er redd for  avstumping av den offentlige debatten. Jeg kvier meg selv for å skulle uttale meg i for eksempel riksavisene, og har per i dag ikke forsøkt å sende inn debattinnlegg. Man skulle tro at Kvinnegruppa Ottar er de første som beskytter kvinners rett til meningsytring i det offentlige rom. Men det er visst ikke en del av deres program og vedtekter.

For min del vil jeg beskytte din rett til menings- og ytringsfrihet, selv der ytringene dine ikke egentlig fortjener å høres. JEG er ikke dommer over hva du skal mene eller si. Det må du stå for selv. På samme måten mener jeg det må være for kvinner som frivillig selger sex, stripper eller suger pikk hver dag hele året (ref. artikkelen fra Dagbladet). Om noen ønsker å svelge, sprutes på, tisses på osv, så er det deres valg. De skal få lov til å gjøre sammen med andre som frivillig ønsker å være med på det. Jeg dømmer ikke. Jeg deltar heller ikke. Hva i alle dager gjør at Kvinnegruppa Ottar tror at de sitter på sannheten om hva kvinner liker og trenger?

Den holdningen Ottar har vist, og nå i Jaquessons skikkelse, viser overfor andre kvinner og i den offentlige debatt, gavner ikke saken deres. De skal få mene at jeg, eller disse tre 17-åringene fra Unge Venstre, tok feil. Men de skal også oppføre seg med respekt og verdighet!

Når det gjelder porno er jeg i grunnen litt irritert på disse kjerringene For all del, det gis ikke et bilde av hvordan sex mellom to vanlig norske, voksne er. Men det gjør ikke actionfilmer, tv-serier eller romantiske historier heller. Likevel kan man lære av alle de nevnte - også pornofilmer. At mennesker blir utnytte i porno og sexindustrien er helt riktig. Men det blir de i alle andre sider av samfunnet også. Hvorfor i alle dager skal noen overopphøye seg selv til å mene at de sitter på fasiten og endatil fortelle meg hva jeg mener og hva jeg liker eller ikke. Det skjønner jeg rett og slett ikke. Jeg skjønner ikke hvorfor de skal mene og bestemme, men jeg vet at jeg kan fint klare å bestemme selv - også i spørsmålet om jeg liker porno eller ikke.

Barn og seksualitet

Vi voksne har ansvar for mye rart. Det meste er hyggelig. Noe er vanskelig. Noe er kjedelig, for eksempel regninger, og noe er litt av alt. For min egen del er seksualitet trøblete. 

Læring ved herming

Barna våre lærer mye av oss voksne. Læringen foregår i stor grad som en hermelek. Derfor må vi gjøre som vi prediker. Men når vi skal lære barna om kropp og seksualitet blir det straks mye vanskeligere med den ubevisste læringen gjennom hermelek. Barna er jo ikke tilstede ved utøvelsen av den direkte seksualiteten.

En ting barna lærer av oss ved å betrakte og være med, er vårt selvbilde, vår respekt for oss selv og andre. I tillegg til manerer. Dette er også en del av denne læringen. Barna skal lære om intimsoner, egne og andres. De skal lære hvordan intimsoner håndteres og  respekt for egne og andres. Dette kan de lære ved herming og ved hvordan vi håndterer hverdagen.

En artikkel på klikk.no tar opp god og dårlig berøring. Dette er nettopp noe av det som er viktig å lære barna.

Barn og seksualitet er noe som opptar meg. Hadde jeg hatt evnen til det, så skulle jeg gjerne jobbet med misbrukte barn. Bistandsadvokat for eksempel. Men jeg har jobbet i fengsel, og jeg har jobbet med voldsoffererstatning. Jeg klarer ikke å distansere meg. Jeg tar med meg skjebnene hjem. Den siste saken jeg håndterte har jeg med meg den dag i dag, enda det er 10 år siden jeg sluttet. 

Korreks av uakseptabel seksuell opptreden fra barn
Seksualitet er noe jeg syns er vanskelig. Til tider er vel egen seksualitet trøblete nok. Når man får barn så skal man også forholde seg til deres seksualitet. Barn har ingen sperrer. De må vi lære dem. Såvidt jeg kan skjønne, uten at jeg har noe akademisk belegg for å påstå det, så er barns seksualitet begrenset til god og dårlig opplevelse. Det gjør balansegangen for å lære dem nødvendige sperrer ganske utfordrende.

Men hvorfor snakker jeg om å lære barna sperrer? Her i huset er vi veldig åpne. Vi er mye nakne, både til og fra dusj, når det er varmt og når vi er på stranden. Nakenhet er derfor helt naturlig og vi må lære barna at man ikke alltid kan være naken. Med på lasset der er at vi også må lære barna at det er greit å ta på og kose egen kropp. Samtidig må vi lære når det ikke er greit. Den balansegangen er vanskelig. Ikke når vi skal si fra, men hvordan! Hvis vi sier fra på feil måte, i hvertfall hvis det gjøres flere ganger, så kan barnet feiltolke korreksen til å bety at det er stygt å glede seg over å kose egen kropp. Og det blir jo helt feil.

Jeg vet ikke om jeg gjør det riktige, men jeg forsøker å forklare rolig at barna kan godt leke med egen kropp - på eget rom, eller sammen med jevnaldrende som også vil leke. Ikke tvinge, ikke sammen med noen som er mye eldre eller yngre, og i hvertfall ikke sammen med voksne.

Hvordan skal barn kunne si fra når voksne forteller dem noe annet?
En fin ting artikkelen tok opp er dette med god og vond berøring. Berøring som er god er bra. Berøring som er vond er nettopp det - vond. Det er ikke greit. Intim berøring mellom voksne og barn er aldri greit.

Når voksne forgriper seg på barn, så følger det gjerne med trusler eller annen form for hemmeligholdelse. Barn lærer jo at de skal holde på hemmeligheter. Artikkelen på klikk.no tar opp at det finnes gode og vonde hemmeligheter og tips til hvordan man skal lære barna å skille mellom disse. Gode hemmeligheter gir god kiling i magen. Vonde hemmeligheter gjør vondt i magen. Det er også viktig å fortelle barna. Og vonde hemmeligheter skal alltid deles med voksne.

Jeg snakket tidlig med sønnen min om dette. Har også såvidt begynt med datteren min på 3 år. Det som egentlig er vanskeligere å fortelle barna om, er at overgrep også kan begås av andre barn, av søsken, en på skolen, en i barnehagen. Hvordan skal man takle det?

Overtramp av intimsoner i "normalsituasjoner"

I oppdragelsen opplever nok barn at deres intimsoner ikke respekteres. Når du ber om en kos og barnet sier nei, så er det akseptert at man tar den kosen likevel. Om det er bestemor eller tante Olga, så argumenterer vi for at det må gis en kos likevel. Men i et større perspektiv, hva lærer vi egentlig barna? 

Vi lærer barna at et nei ikke respekteres. Et nei kan argumenters bort. Mitt nei betyr ikke nei. Hva lærer vi egentlig barna om deres intimsoner? Hvilke utslag gir og kan dette gi når barna utforsker sine og andres seksuelle intimsoner siden? Her betyr nei nei. Sier barna nei til klem, så blir det (stort sett) ikke klem. Hverken på oss eller andre. Om vi gjør det på rette måten gjenstår å se....