Sjelefred

Jeg har en venninne som lærer barna sine det viktigste noen kan lære i løpet av livet. Man skal gjøre det som gir en selv sjelefred. Jeg liker den tanken så godt at nå forsøker jeg å lære meg selv å gjøre de valgene som gir meg sjelefred. Hva andre måtte mene om valgene jeg gjør, betyr de noe? Nei, i grunnen ikke.

Jeg har flere ganger blitt omtalt som og beskrevet som Harry. En annen venninne påpekte at hun heller ville være Harry enn snobbete. Og vet du hva? Jeg er helt enig! Jeg vil heller være Harry enn snobbete. Og da var vi tilbake til hva som gir meg sjelefred.

Jeg får det ikke bra ved å gjøre og mene det som noen andre mener er korrekt. Tvert i mot. Det gir meg sure oppstøt og magesyre. Jeg blir urolig og sint. Ikke mye sjelefred over det. ANtakelig betyr dette at jeg må ta noen "sjanser". Det er egentlig ikke å ta sjanser, men det oppleves kanskje sånn fordi jeg da må gjøre noen valg som kanskje ikke er innenfor politisk korrekt. Tidligere har jeg også gjort disse valgene, men motivert av noe annet. Mange av mine valg er motivert av trass. Nå skal de motiveres av hva som er bra for meg.

Jeg ser på flyktningekrisen rundt meg, og kjenner at jeg blir stresset. Jeg ønsker å hjelpe dem. Jeg ønsker ISIS bombet sønder og sammen. Jeg ønsker sjelefred og likeverd for alle. Jeg ønsker like rettigheter for kvinner. Hvordan skal man få til dette? Jeg sender ikke penger til en eller annen obskur organisasjon som popper opp og tar masse betalt for administrasjon. For alt jeg vet står ISIS bak noen av organisasjonene. Det er naivt å tro at ikke de sender terrorister inn i Europa sammen med flyktningene. Hvordan skal man kunne luke dem ut? Jeg vil hjelpe de som trenger det, uten å støtte djevler i menneskeham.

I det siste har det vært endel fokus på voldtekter av kvinner i India også. Landsbyrådet skal beordre voldtekt, gjerne gruppevoldtekt, av kvinner som straff. Straffen kan godt være for noe andre har gjort. En bror kanskje. Syndebukk. Jeg klarer ikke å engasjere meg like mye i likelønnsarbeidet i Norge.

Tenk om alle kunne hatt fokus på seg selv? Sin egen sjelefred og lykke? Til stadighet ser vi at makt avler idioter. Jeg ser igjen og igjen at mennesker med makt blir mer opptatt av seg selv og en nær, sær krets, fremfor å benytte muligheten til et felles beste for dem man er opptatt av. Kommunikasjon og omtanke forsvinner. Hvorfor er det så viktig å vise seg frem? Jeg pleier å kalle det penis-klasking... andre kaller det samme fenomenet tilsvarende. Menn er ikke alene om dette. Begrepet kommer bare som følge av at menn ofte er opptatt av størrelse...

Jeg er glad min hobby, taekwondo, (også) inneholder mennesker som ser at den enkelte må få definere hva kampkunsten er for dem. Friheten til å selv finne sjelefred innenfor det fysiske og psykiske vi lærer som utøvere.

Jeg velger sjelefred.