En helt perfekt hverdag

Hva er en helt perfekt hverdag? Når du står opp frisk og uthvilt om morgenen, duggfrisk pust og håret i pene bølger som rammer inn et friskt og opplagt ansikt. Klærne sitter perfekt og du kjenner sprettrumpa er akkurat passe spretten. Barna smiler og gjør som de skal, og pappan i huset kommer barsk og mandig inn, slenger armen rundt din perfekt formede, smale midje og kysser deg akkurat passe ømt og akkurat passe bestemt. Frokosten spises uten diskusjoner og barna sendes på skole og i barnehage uten at noe har blitt sølt, man har kranglet eller det på annen måte har vært ukvemsord. Mor og far kommer seg på sine respektive jobber og tjener gode penger slik at de har råd til sine perfekte ferier med akkurat passe mengde luksus.

Høres dette ut som en beskrivelse du har sett på tv? En blogg du har lest? Et magasin? Interiørmagasinenes billedgjøring av denne hverdagen? Jepp. I hvertfall for meg. Men er dette en perfekt hverdag? Noe som strengt tatt er utopisk og oppkonstruert. Tja, det får nå den enkelte avgjre for seg.

Min hverdag er noe mer kaotisk. Jeg halser meg gjennom morgenen, enten jeg skal levere barna eller ikke. Husker kanskje et kjapt kyss på mannen før jeg eller han er ute av døren, noen ganger med tannkræsj, andre ganger bare klinete. Jobben gir ro og nedstress i forhold til barn, hus og hjem, men har sitt press, mas og fjas. Hjem rekker man knapt før middagen burde vært spist, barna skulle lekt, vært i seng, dusjet, badet og man selv bare er en våt flekk av utmattethet. Og da skal man rydde, vaske, trene, ha kjærestetid osv. Jeg fatter ikke hvordan noen rekker å se på tv? Man skal jo legge seg i rimelig tid også.

Likevel mener jeg at jeg har ganske så bra hverdager. Jeg har stress, mas og forventninger. Jeg har en familie jeg forguder og som elsker meg. Jeg har mat på bordet, tak over hodet og penger til salt i såret, selv om jeg gjerne skulle hatt mer av akkuart det. Jeg kan virkelig ikke annet enn å klage. Og det er det jeg skal gjøre på denne bloggen hadde jeg tenkt. Klage og syte i akkurat passe mengde, og skrive en hel masse som enten er interessant eller fullstendig uten interesse for noen som helst. Det er opp til den enkelte å velge hva som er interessant og hva som ikke er det. Uansett hvilken kategori du er, Enjoy!