Hva er så de perfekte fritidssysler?

Fritiden må fylles. Det er jo ozeaner av den, så det er greit å passe på at man har noe å henge fingrene i. Ikke for det, jeg har to barn så jeg har litt å drive med med dem også. Men de legger seg jo. Stort sett så sovner de i rimelig tid også. Nå som det er påskeferie har datteren min på to bestemt seg for å holde pappa våken... Hun er i full vigør kl 2130. Skrikemetoden frister, men frister i grunnen ikke likevel. Vi får kvelden tilbake en gang om noen år. Han på 8 er veldig grei... 

Men i hvertfall. Bare for å skape litt mer tidsklemme så er jeg engasjert i taekwondo. Ikke sånn at jeg trener taekwondo. Det kan alle gjøre. Hadde jeg hatt mer tid skulle jeg fortært taekwondo. Hva jeg mener med det? Da skulle jeg lest alt jeg kom over, reist til Korea, reist til Okinawa og øvrige viktige steder i verden hvor asiatisk kampkunst har sitt utspring. Shaolin munkene i Kina kanskje. Jeg har en venninne som har vært der og trent. Jeg er ikke sikker på at jeg er tøff nok. Men jeg kan jo drømme om det?

Når jeg ikke er fullstendig oppslukt i taekwondo, så har jeg funnet en annen hobby innen zen og mindfulness. Jeg driver med håndarbeid. Stort sett strikker jeg, og det har blitt en god del opp igjennom årene. Jeg har drevet med dette i ti år ca. Nå har jeg også hevet meg på å skulle hekle. Og det kan jeg ikke. Men jeg fikk ikke første dan i taekwondo ved å si at jeg ikke kan det fra før, så da kan jeg ikke prøve. Vi kjører Pippi Langstrømpe - "Dette har jeg aldri gjort før, så det får jeg sikkert til". 

Begynnelsen av dress til Vesle-frøken

Litt mer av dressen til Vesla. Strikker med "Magic loop".

Hekler topp i lys syrin

En sinna mann

Det fantes en gang en sinna mann. Så sinna det går an. 

Han var sinna på deg og meg og alle som ikke tenkte slik som han. 

En dag var den sinna mann alene i sitt bo. Han la ned boken sin og reiste seg og lo. Han skulle håne oss som ikke tenkte slik som han. Latteren stanset brått i strupen hans og nektet å komme fram. 

Den sinna mann hadde ingen flere å være sinna på for alle var et annet sted. Ingen vil vel alltid være sammen med en sinna mann. Den sinna mannen satte seg tilbake i sin stol. Ikke lenger sinna han, men ensom i sitt sinn. 

Ingen ville mere hånes av den sinna mann som mente han var bedre enn. Han døde snart deretter, ensom i sin stol. Til pass for ham. Eller kanskje det var mest syns på en som var så sinna slik som han?

Hvordan skrive en perfekt blogg?

Si det? Hvordan gjør man det? Og hvem avgjør om det er en perfekt blogg? Det finnes vel ingen objektiv sannhet for hva som er perfekt, men det er noe som er opp til den enkelte.

For meg er dette en fin øvelse i mindfullness. Eksistere i øyeblikket. Jeg puster dypt, gir slipp på alle tanker og fokusererer på at jeg skal skrive. Ikke på hva jeg skal fortelle om. Det hender jeg har noen EUREKA øyeblikk i forkant og vet hva jeg vil skrive om, men stort sett så må jeg sette meg ned med maskinen, puste dypt og så bare skrive. Se hva som trylles frem på skjermen. helt uten plan, planlegging, mål og mening. Og så blir det hva det blir.

Ute hører jeg fuglene kvitrer. Eller "blåker" som vesla på 2 år bedyrer at de gjør. Hyggelig bråk. Perfekt på en vårdag. Litt kaldt drag i luften. Overskyet, men solen slåss med skyene. Sneen er borte. Sneklokkene, krokusen, hestehoven er fremme. Det spirer i kassene jeg har sådd inne. Kan man være annet enn lykkelig i et perfekt liv?

  

Ikke så perfekt sier du? Kan ikke annet enn å klage. Pleier jeg å si. Men hva mener jeg egentlig med det? Mener jeg med det at jeg har det kjipt og vanskelig. Nei, absolutt ikke og tvert i mot. Hadde jeg hadde det kjipt, så hadde jeg kunnet gjøre noe med det. Jeg forsøker å ta tak i det som ikke er bra, eller helsefremmende for meg. Utover det, er det noe som ikke er bra, så kan jeg ikke gjøre noe med det. Da kan jeg bare klage. Fullstendig formålsløst og uten mål og mening. Hvorfor jeg sier det? Tja, si det.... Dårlig vane kanskje.

I dag skal jeg ikke klage. Jeg har tatt tak. Jeg tar tak. Det er vår i luften. Fuglene bråker og våren er i anmarsj.

Legger ved noen bilder jeg tok fra Son Quality og Spa torsdag/fredag forrige uke. Nydelig hotell. Fikk fantastisk suite. Flott utsikt. Ha en strålende dag alle. Ta tak der det er noe å ta tak i. La resten fare. Don't push the river.

 

En perfekt tur

Jeg ble invitert med på en liten tur i dag. Høvdingen skulle delta i en dokumentarfilm sammen med en kamerat fra klassen, så jeg om den andre mamman måtte følge gutta. Ettersom lillesøster der er like gammel som lillesøster her, så tok vi like gjerne med jentene også. Fantastisk tur!

Vi fikk trikket oss ned til sentrum, og en liten tur med buss. Gutta er så verdensvant at for dem var det lite spennende. For jentene, i hvertfall for Vesla, var det en helt ny opplevelse.

Gutta ble avlevert på et arkitektkontor som for anledningen var gjort om til filmstudio. Et skikkelig stereotypis arkitektkontor. Åpent landskap. Store vinduer. Mange pulter som sto tett etter hverandre. Og så arkitektlamper. Alle sammen grå. Til og med kjøkken/spisekroken var åpent landskap. En vegg av vinduer ut på  ene siden, og en litt høy lettvegg med skap på andre siden. Kortsidene var åpne. Og så var det høyt under taket. Morsomt kontor. Men ikke særlig kreativt.

Min venninne og jeg tok med jentene ut. Jeg har aldri vært på Vulkan/Mathallen før. Min venninne ble nok litt himmelfallen over min manglende erfaring i kafegjengeri. Det er vel snart to år siden sist. Eller noe sånt. 

Småjentene fikk seg i hvertfall en bolle på United Bakeries. Jeg endte med en ren kopp kaffe. De hadde H-melk men ikke fløte. Mor er jo litt sær. 

Mathallen var ikke noen romatisk foodcourt hvor man kunne rusle rundt med barnevogn og kose seg en lørdag. Jeg er ikke så glad i trange steder og mye mennesker, så for meg er det nok lit mer panikkartet. Uten barn kunne jeg sikkert tuslet rundt og handlet. Lite rosablogg over min opplevelse der altså. MEN veldig hyggelig selskap!

Vi gikk ut i Kuba-parken etterpå. Jeg er latterlig lite kjent i min egen by. Sånn er det når man er fra beste vest og egentlig har hatt alle tilbud der. Jeg har ikke sett allverdens grunn til å være turist i Oslo. Det må jeg gjøre mer av! 

I Kuba-parken er det en bro. På denne broen henger et stooort rosa hjerte. En stor hengelås. På den står det I<3 Oslo. Rundt henger det massevis av hengelåser med kjæresters navn. Nøklene skal visst kastes i Akerselven som går under broen. 

Vesla i full firsprang mot venninnen og broen.

Alle hengelåsene på ene siden av broen

Rett ovenfor broen kommer Akers-elven ned en liten foss. Her viser min totalt manglende kunnskap om Akers-elvens historie seg. Jeg vet nemlig ikke hvilke gamle fabrikklokaler vi var ved. Kanskje jeg skal skrive en bok om livet langs Akerselven. Historisk og i dag? Hvordan var det? Hvordan er det? Ville du lest den?

Anyway, her er elven. Vesla er rask. Hun er fryktløs. Og hun er trygg på alt. Så her måtte mor løpe litt for å hindre to-åringen  havne i vannet. EN nydelig vårdag, men litt kjølig for et bad.

 

Vår, fuglekvitter og jaggu en sneklokke

Det er vår. Det ER faktisk vår. Det ER det. Juuuhuuu!!

Sneen er nesten borte. Det er i dag 9 - NI - grader ute! Og nei, det er ikke i solen. Snakk om perfekt! Jeg ser at det spirer på syrinen.

Små planter presser seg opp av jorden. Det har kommet ett og annet grønt blad på en busk. Jeg har funnet sneklokker.

Dette er bare så fantastisk herlig. Jeg kjenner vinterens tungsinn sklir av skuldrene. Kroppen føles lettere, skuldrene ikke så tynget. Humøret er lettere og bedre. Det er nesten som om vinteren tar med seg en mørk tåke som den legger over hjernen. Klemmer litt sammen så hjernen ikke får puste. Men for solen skal mørket vike! Og nå er solen her. Det er lyst om morgenen. Det er lyst om kvelden.

For de som ikke har fått det med seg så er dette noe som gjør meg LYKKELIG!!!

Vi har tatt med naturen inn i stuen. Her er en (falsk) gullregn i full blomst sammen med noen kvister fra morell-treet og epletreet.