Ut på søndagstur - med vesla på rygg

I dag er det søndag. Sunday er funday. Eller masedag om man ikke finner å noe. Når barna var på vei til å klatre oppetter veggene, og samtidig ta livet av hverandre, så var det på tide å gå ut en tur. Tålmodigheten vår var gått i forveien. 

Ettersom jeg ikke er helt restituert etter bekkenløsningen så har jeg vært litt forsiktig med å gå mye eller tungt. Men i dag skinte solen og det er godt å komme seg ut. Fordi jeg er mamma og har gjort dette før, så pakket jeg med meitaien vår. For de som ikke vet hva det er, så er det bæretøy. 

Meitai. Bilde lånt fra google

Jeg regnet med at Vesla på tre år ville bli båret for hun var sliten allerede før vi gikk. Hun vil ikke sove på dagen hjemme, men kunne vel kanskje trengt en blund. Når dette skjer så bærer pappa på armen, får vondt og blir sliten, og det hele blir litt mer anstrengende og kranglete enn nødvendig. Derfor pakket jeg med meg meitaien på vei ut døren. Og rett nok... 100 meter tok det. Første bakken ble Vesla løftet på armen. Da tok jeg frem meitaien og bar jenta på ryggen resten av turen.  Det funka fjell som de kule sier. 

Under her ser dere meitaiens genialitet. Den kan brukes på magen, på ryggen, av store og av små barn. I tillegg finnes de selvsagt i mange farger og stoff. Det er bare å google.  Tettinntil og bæreglede er gode steder å starte i Norge. Sistnevnte har også fysisk butikk i Oslo.

Ryggbæring av stort barn. og magebæring av lite barn
 Bilde lånt fra google.

Bilde lånt fra google.

Vi fikk en kjempefin tur og solen gjorde at det klukket fint i små rennende bekker der sneen og isen holdt på å smelte. Ettersom jeg ikke tok noen bilder, så legger jeg ut noen av vår, sol og sommer som vi kan se frem mot og drømme om.

 

Se så utrolig vakkert!!

Pur glede i et tres form

Sånne ønsker jeg meg hjemme

Påsketur... vi dro på påsketur...

Påsken i år var i hovedsak hjemmepåske. Jeg pleier egentlig ikke å være så ivrig på å reise bort i påsken. Det er alltid en million ting å gjøre hjemme, hage, garasje osv. Men i år bestemte vi oss for å kjøre en tur til min bestevenninne. Jeg har ikke vært på besøk hos henne siden 2012, så det var jaggu på tide. 

Bestissen bor på gård i Østerdalen. Den driver hun sammen med mannen og fire sønner i assortert alder. Bare så det er sagt: Makan til flotte gutter skal du lete lenge etter! Samvittighetsfulle, omsorgsfulle og flotte barn. Alle passet på, bidro og hjalp til. Mine to ble tatt var på som hedersgjester av ypperste rang av alle fire. Gutta tok seg av, smurte mat og lekte med enten de er 4 år eller 12 år. Når mor og far er i fjøset om kvelden, så hjelper de største de minste med å få badet/dusjet, spist kveldsmat og kommet seg i seng. Jeg tar av meg hatten!

Bak huset har de et jorde. Jordet er i en bakke - som nok mye av jordene i Norge. Den bakken er en perfekt akebakke!! Vi fikk akt litt og fikk god fart. Jeg tror i hvertfall Høvdingen koste seg maks. 

I fjøset er det kuer og kalver. Det er også sau og høner. Hestene er utegangshest når været tillater det og grisen blir kjøpt til våren. Lammingen hadde ikke begynt enda, så nå fikk vi se høydrektig sau. 

Dette er bondekona selv. Flott er hun ikke??

Med litt hjelp fra bondekona selv, så kanskje jeg får med navnene på på de dyrene som navnes. Er ikke sikker på om all sauen får navn?

 

De har 29 sauer, og en vær. Alle søyene (?) var drektig og venter 1-3/4 lam hver. Det blir plutselig veldig mange sauer! Bondekona fortalte at de slippes snart ut, og får gå og beite i utmarka i sommer, før de tas inn til høstslakta. Koser seg ute.

Popcorn. Pappan til alle lammene. 

Bondekona var lenge litt uttrygg på fjærkre. Men som ekte tøffing skulle hun overvinne utryggheten. Nå har hun noen høner og haner for eget bruk. De produserer nydelige egg, som vi var så heldige å få med oss noen hjem av.

Jeg skal ikke påstå de fleste, men mange som driver med gressetere i dag, har silo, rundball, høyball. Det er med andre ord ikke så ofte man kan få muligheten til å hoppe i høyet! Jeg husker vi gjorde det innimellom på stallen. Sto et par-tre meter opp og hoppet ned. Var om å gjøre å treffe rett, for det var mulig å skade seg, men ååå så moro. Men bondekona har høytørke! Det betyr at de har løshøy. Gjett om det var moro! Her boltret guttene seg og lagde begynnelsen på en labyrint, hytter og koste seg skikkelig. Blir jo misunnelig av mindre...

Et par supre dager på besøk. Det kan ikke gå like lenge til neste gang. Vi koste oss maks alle fire! Tusen takk! :-)

Hvordan skrive en perfekt blogg?

Si det? Hvordan gjør man det? Og hvem avgjør om det er en perfekt blogg? Det finnes vel ingen objektiv sannhet for hva som er perfekt, men det er noe som er opp til den enkelte.

For meg er dette en fin øvelse i mindfullness. Eksistere i øyeblikket. Jeg puster dypt, gir slipp på alle tanker og fokusererer på at jeg skal skrive. Ikke på hva jeg skal fortelle om. Det hender jeg har noen EUREKA øyeblikk i forkant og vet hva jeg vil skrive om, men stort sett så må jeg sette meg ned med maskinen, puste dypt og så bare skrive. Se hva som trylles frem på skjermen. helt uten plan, planlegging, mål og mening. Og så blir det hva det blir.

Ute hører jeg fuglene kvitrer. Eller "blåker" som vesla på 2 år bedyrer at de gjør. Hyggelig bråk. Perfekt på en vårdag. Litt kaldt drag i luften. Overskyet, men solen slåss med skyene. Sneen er borte. Sneklokkene, krokusen, hestehoven er fremme. Det spirer i kassene jeg har sådd inne. Kan man være annet enn lykkelig i et perfekt liv?

  

Ikke så perfekt sier du? Kan ikke annet enn å klage. Pleier jeg å si. Men hva mener jeg egentlig med det? Mener jeg med det at jeg har det kjipt og vanskelig. Nei, absolutt ikke og tvert i mot. Hadde jeg hadde det kjipt, så hadde jeg kunnet gjøre noe med det. Jeg forsøker å ta tak i det som ikke er bra, eller helsefremmende for meg. Utover det, er det noe som ikke er bra, så kan jeg ikke gjøre noe med det. Da kan jeg bare klage. Fullstendig formålsløst og uten mål og mening. Hvorfor jeg sier det? Tja, si det.... Dårlig vane kanskje.

I dag skal jeg ikke klage. Jeg har tatt tak. Jeg tar tak. Det er vår i luften. Fuglene bråker og våren er i anmarsj.

Legger ved noen bilder jeg tok fra Son Quality og Spa torsdag/fredag forrige uke. Nydelig hotell. Fikk fantastisk suite. Flott utsikt. Ha en strålende dag alle. Ta tak der det er noe å ta tak i. La resten fare. Don't push the river.

 

En perfekt tur

Jeg ble invitert med på en liten tur i dag. Høvdingen skulle delta i en dokumentarfilm sammen med en kamerat fra klassen, så jeg om den andre mamman måtte følge gutta. Ettersom lillesøster der er like gammel som lillesøster her, så tok vi like gjerne med jentene også. Fantastisk tur!

Vi fikk trikket oss ned til sentrum, og en liten tur med buss. Gutta er så verdensvant at for dem var det lite spennende. For jentene, i hvertfall for Vesla, var det en helt ny opplevelse.

Gutta ble avlevert på et arkitektkontor som for anledningen var gjort om til filmstudio. Et skikkelig stereotypis arkitektkontor. Åpent landskap. Store vinduer. Mange pulter som sto tett etter hverandre. Og så arkitektlamper. Alle sammen grå. Til og med kjøkken/spisekroken var åpent landskap. En vegg av vinduer ut på  ene siden, og en litt høy lettvegg med skap på andre siden. Kortsidene var åpne. Og så var det høyt under taket. Morsomt kontor. Men ikke særlig kreativt.

Min venninne og jeg tok med jentene ut. Jeg har aldri vært på Vulkan/Mathallen før. Min venninne ble nok litt himmelfallen over min manglende erfaring i kafegjengeri. Det er vel snart to år siden sist. Eller noe sånt. 

Småjentene fikk seg i hvertfall en bolle på United Bakeries. Jeg endte med en ren kopp kaffe. De hadde H-melk men ikke fløte. Mor er jo litt sær. 

Mathallen var ikke noen romatisk foodcourt hvor man kunne rusle rundt med barnevogn og kose seg en lørdag. Jeg er ikke så glad i trange steder og mye mennesker, så for meg er det nok lit mer panikkartet. Uten barn kunne jeg sikkert tuslet rundt og handlet. Lite rosablogg over min opplevelse der altså. MEN veldig hyggelig selskap!

Vi gikk ut i Kuba-parken etterpå. Jeg er latterlig lite kjent i min egen by. Sånn er det når man er fra beste vest og egentlig har hatt alle tilbud der. Jeg har ikke sett allverdens grunn til å være turist i Oslo. Det må jeg gjøre mer av! 

I Kuba-parken er det en bro. På denne broen henger et stooort rosa hjerte. En stor hengelås. På den står det I<3 Oslo. Rundt henger det massevis av hengelåser med kjæresters navn. Nøklene skal visst kastes i Akerselven som går under broen. 

Vesla i full firsprang mot venninnen og broen.

Alle hengelåsene på ene siden av broen

Rett ovenfor broen kommer Akers-elven ned en liten foss. Her viser min totalt manglende kunnskap om Akers-elvens historie seg. Jeg vet nemlig ikke hvilke gamle fabrikklokaler vi var ved. Kanskje jeg skal skrive en bok om livet langs Akerselven. Historisk og i dag? Hvordan var det? Hvordan er det? Ville du lest den?

Anyway, her er elven. Vesla er rask. Hun er fryktløs. Og hun er trygg på alt. Så her måtte mor løpe litt for å hindre to-åringen  havne i vannet. EN nydelig vårdag, men litt kjølig for et bad.

 

Våryrhet... men litt tidlig

Det er litt tidlig med vårfølelse. Vi er ikke helt der riktig enda. Det var visst både 12 og 14 grader på vestsiden av landet, nærmere bestemt Åndalsnes, i går. Det smelter i rasende elver og asfalten ramler fram. Men det lukter ikke vår. Det lukter fortsatt vinter. Den klamme kalde hånden har ikke helt sluppet taket. Men det er ikke mye om å gjøre. Jeg tillater meg å være våryr, nyte at det er sol, fuglene kvitrer. Se så vakkert:

Delikat tur på IKEA

Det beste som finnes må være kjøpesentre i helgen. Enda bedre er mylderet av voksne og barn som finner veien til IKEA en lørdag. Spesielt rundt tre-firetiden. Vi tok oss derfor en tur dit helgen som var. De hadde endelig fått inn denne:

De ble utsolgt en gang i høst, og har hatt problemer med produksjonen av en del helt siden da. Vi har derfor måttet vente. Men nå var den perfekte sengen endelig på plass, så vi måtte jo ut og shoppe. Og det på det BESTE tidspunktet ever! Nå ble det seng og madrass og ny madrass til vesla og det hele.

På vei til plukkelageret fant jeg disse:

Sjekk den flotte runde formen. De innbyr til te, suppe og peiskos en kald kveld. Eller litt is en varm sommerdag. De er genialt universelle og dekker alle behov. Yndige i farger og mønster og ergonomiske i utformingen. Og etersom jeg er perfekt lite privsbevisst så snakker vi ikke om hva de kostet.

Vi fant også disse:

Nydelige som virkelig gjør det ekstra når man skal drikke en kopp te.


Alt i alt en perfekt tur på IKEA en lørdag i tre-fire tiden.

Det perfekte i det uperfekte

IPerfekt er så mye. I min verden er det perfekte i det uperfekte. En skitur med passe sutrete unger, sliten gubbe, og grinete kjerring. Det er livet. Livet er perfekt. Derfor nyter jeg nå den fantastiske utsikten av at sneen som kom i går (ish) nå smelter bort mens tåka invaderer utsynet. Det forventes herlig glatte veier, og stor mulighet for skøyteis. Skisesongen kommer kanskje tilbake en snartur, før det fortsetter å være perfekt overskyet og enda ikke vår.

Herlige utfordringer. Logistikk som knapt går i hop. Klær som må vaskes. Hus som må ryddes. Mor som er sliten. En herlig stor kopp te.

Legg merke til den innbydende formen. Perfekt ergonomisk formet hank. Kant som hypnotiserer deg til å nyte den lukseriøse varme drikken som befinner seg bak den vakre, estetiske fasaden. Mmmm...

#happywifehappylife osv

Perfekt is og holke

Ettersom alt i min tilværelse er perfekt, så er også en tur ut for å ake perfekt. Selv når sneen er erstattet med is og holke.

Denne helgen har inneholdt endel av de vanlige sysler for å opprettholde et perfekt hjem i sin skjønneste ro, orden og innenfor myndighetenes hygienekrav for private hjem. Mannen skal trene for å ta svart belte i kampkunst til sommeren, så han var opptatt med nettopp trening. Jeg gjennomførte dette løpet for ett år siden, så nå er det mannens tur. Lørdag var jeg derfor sammen med barna, støvkost og gulvmopp.

Søndag derimot. Søndag. Da skulle vi i akebakken. Gjett om vi skulle ha en perfekt tur i akebakken. Vi pakket med oss barna, ski og akebrett. Vesla sovnet på de fem minuttene vi brukte på å kjøre bort. Hun var visst sliten etter en perfekt morgen. Høvdingen ville ut og ake. Vi parkerte bilen, utenfor bommen selvsagt, og ruslet avgårde.

Heldigvis er vi stødige og i god balanse fysisk og mentalt begge to. Det kom godt med for der det var masse deilig hvit, knitrende sne for en uke siden, var det nå omdannet til en noe hardere og glattere substans. Vi brude hatt skøyter tror jeg.

Vi kom oss til enden av sletta. Den var dekket av is. Vi skulle til andre enden for å ake. Det var bare å fatte mot og begynne å gå. Sa jeg gå? Skli mente jeg. Og plumpe der det var diiger vanndammer, eller heller små innsjøer, under isen. Godt mine perfekte vintersko er vanntette.

Vi kom oss etterhvert over på andre siden av bekken etter vann. Eller andre siden av slette for å finne en akebakke. På alle fire klarte vi å karre oss opp noen stakkars meter før vi satte utfor. Det gikk ganske så fort og var morsomt! Jeg var selvsagt akkurat passe redd for at vi skulle falle av og slå oss på isen, sånn at turen ble helt perfekt. Morro var det.

Rusleturen tilbake til bilen tok en brøkdel av tiden, og totalt brukte vi ca 40 minutter. Perfekt uttelling.

Hjemme lagde jeg Stjernas rømmevafler og drakk kakao. Dette er et perfekt lite helgekosemåltid:

4 egg
1 boks rømme
100 g smør og
5-6 ts jbk
Jeg slang oppi en dæsj vaniljepulver også (ikke vaniljesukker men pulver!)

Disse var innmari gode! Smakte ikke eggete som mange lchf kan gjøre. Kakaoen var også passende lchf:

1.5 dl kremfløte
1 dl kokende vann
1 -1.5 ss bake kakao

Bland og kos. Hadde oppi krem også

Jeg var mett resten av kvelden, men nøt likevel en perfekt middag litt senere.

Rett og slett en perfekt helg!