Et bilde mine kollegaer hater....

Jeg er opptatt av kropp og helse. Med kropp og helse kommer trening og kosthold. Dessverre klarer jeg akkurat nå ikke å spise og leve helt som jeg vet er optimalt for meg. Men jeg jobber med det, og det blir bedre. Jeg har skrevet før at jeg dropper hvetemel. Det blir jeg oppblåst, trøtt og dårlig av. I tillegg reagerer jeg på melk. Noen ganger, eller noen perioder går det ganske bra. Nå går det ikke bra, og jeg har en mage som er så smertefull som om jeg skulle ha drukket av elva Flegethon i Underverdenen!

Nok om det. Noe som engasjerer meg mer er egentlig barn og kropp. Eller enda mer, hvordan foreldre påvirker sine barn. Jeg er oppvokst med en mor som aldri har vært fornøyd med sitt eget utseende. Etter siste svangerskap (meg), fikk hun ikke tilbake den slanke kroppen hun hadde før. Det er kjipt. Dessuten er det vanskelig å ta de grepene man trenger å ta for å få den formen man ønsker  ha. Spesielt når offisielle kostholdsråd ikke fungerer, men går sulten og grinete. Nå skal ikke dette bli en kostholdsgreie, så jeg lar det ligge med det. 

Poenget med å fortelle om mamma er helt enkelt: Jeg har alltid syns at mamman min er verdens flotteste! Jeg har aldri sett på henne som noe annet enn flott. Samtidig har hennes nedrakking av seg selv påvirket meg. Ikke at jeg er enig i hennes vurdering av henne, men når hun hele tiden har sagt at hun er tykk, hun liker ikke det hun ser i speilet osv, så har det påvirket meg. 

På barneskolen gikk jeg gjennom et sant helvete med 6 år mobbing, blant annet for størrelse. Jeg har i dag et ganske sykt forhold til kroppen min, mat, størrelse osv. Mye har jeg jobbet meg gjennom, men det meste ligger der. Jeg bare gjemmer det godt.

Og nå nærmer vi oss poenget - som jeg muligens har skrevet før, men det skader ikke å gjenta det: Jeg leste nemlig en tekst som het noe sånn som "Til mamma". Der skrev en ung kvinne åpent brev til sin mor og forklarte at for henne var mamma den vakreste stjernen... helt til hun hadde hørt mor snakke stygt om seg selv nok ganger. Da "skjønte" hun jo at det var helt feil. Det gjorde at hun selv også fikk et anstrengt forhold til seg selv og sin fysikk.

På samme tid som jeg leste denne teksten, så jeg dette bildet:

Bilde av Meg Gaiger/Harpyimages

Jeg har dessverre ikke navnet på fotografen, så jeg får ikke kreditert. Dette bildet henger på tavlen min på jobb. Hver dag skal jeg se på det. Hver dag skal jeg huske hvilken påvirkning MITT selvbilde og min selvaktelse påvirker mine barn. Jeg ønsker at mine barn, både jentene og gutten, skal oppleve en mamma som er fornøyd, sunn og frisk. Ja, jeg skal gjøre noe med størrelsen min, men det skal være en kostomlegging og livstilsendring av helsemessige årsaker. Jeg skal ikke slutte å spise, sulte meg osv bare for å nå et fotoshoppet ideal.

Så alle dere der ute, i disse anti-mobbetider, det er ikke bare hvordan du snakker om andre som har betydning. Det er også viktig å huske på hvordan du snakker om deg selv!

God helg :-)

I ettertid har jeg fått vite at fotografen heter Meg Gaiger fra Harpyimages.