og kjenner at inspirasjonen og energien raser i kroppen min. I årene mine. Yess! Her skal det skrives.
Hmmm....
Hva skal jeg skrive om? Hva skal jeg skrive? Det er helt tomt! Det betyr vel egentlig at jeg skrev for lite i går og dagene før, og at jeg kanskje er litt stressa? Egentlig er det vel ikke annet å forvente av en litt sliten trebarnsmor:
Tror jeg skal passe på å gjøre dette bildet middels stort. Da det var stort, så jeg enda verre ut enn jeg føler meg. Men man skal vel være litt sliten når man har smått.
I går var vi på første gruppemøte på Helsestasjonen. Virker som trivelige mammar i barselgruppen. Blir fint å ha noen å trille sammen med når solen titter frem og våren kommer. Denne gangen er det flere som er i den situasjonen jeg var i forrige gang: Nylig flyttet hit. Kjenner få eller ingen. Det kan gjøre barseltiden noe tynger.
På gruppen nevnte Helsesøster at det kan være lurt å henge noe like over babyen når h*n ligger på gulvet. En spennende leke som babyen kan klare å komme borti når h*n veiver med armene. Så nå har Le giraffe Sophie fått gjenoppstå. Dessverre plassert litt brutalt med snor rundt halsen, men Lille syns det var superstas! Hun veier og forsøker å dytte borti og lager masse skravlelyder. Dette var stas!
Supert for mor også. Da får jeg armene fri, mens hun får jobbet med kroppen. Jeg kan skrive, gå poomsaer, strikke osv. Vi har såvidt testet vippestolen i dag også. Da kan hun være med og vi får armene fri, f.eksempel når vi spiser middag. Det er ikke å forakte det. Denne har vi arvet av en kamerat av Mannen. Veldig fin fordi den også kan stilles i høyde på ryggen.
Så nå kan jeg både få ryddet det jeg ønsker, og skrevet og kanskje etterhvert tegnet også? Eller skal jeg satse på å slappe av, kose meg og nyte tiden med Lille? Jepp. En kombinasjon tenker jeg :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar