Barn og seksualitet

Vi voksne har ansvar for mye rart. Det meste er hyggelig. Noe er vanskelig. Noe er kjedelig, for eksempel regninger, og noe er litt av alt. For min egen del er seksualitet trøblete. 

Læring ved herming

Barna våre lærer mye av oss voksne. Læringen foregår i stor grad som en hermelek. Derfor må vi gjøre som vi prediker. Men når vi skal lære barna om kropp og seksualitet blir det straks mye vanskeligere med den ubevisste læringen gjennom hermelek. Barna er jo ikke tilstede ved utøvelsen av den direkte seksualiteten.

En ting barna lærer av oss ved å betrakte og være med, er vårt selvbilde, vår respekt for oss selv og andre. I tillegg til manerer. Dette er også en del av denne læringen. Barna skal lære om intimsoner, egne og andres. De skal lære hvordan intimsoner håndteres og  respekt for egne og andres. Dette kan de lære ved herming og ved hvordan vi håndterer hverdagen.

En artikkel på klikk.no tar opp god og dårlig berøring. Dette er nettopp noe av det som er viktig å lære barna.

Barn og seksualitet er noe som opptar meg. Hadde jeg hatt evnen til det, så skulle jeg gjerne jobbet med misbrukte barn. Bistandsadvokat for eksempel. Men jeg har jobbet i fengsel, og jeg har jobbet med voldsoffererstatning. Jeg klarer ikke å distansere meg. Jeg tar med meg skjebnene hjem. Den siste saken jeg håndterte har jeg med meg den dag i dag, enda det er 10 år siden jeg sluttet. 

Korreks av uakseptabel seksuell opptreden fra barn
Seksualitet er noe jeg syns er vanskelig. Til tider er vel egen seksualitet trøblete nok. Når man får barn så skal man også forholde seg til deres seksualitet. Barn har ingen sperrer. De må vi lære dem. Såvidt jeg kan skjønne, uten at jeg har noe akademisk belegg for å påstå det, så er barns seksualitet begrenset til god og dårlig opplevelse. Det gjør balansegangen for å lære dem nødvendige sperrer ganske utfordrende.

Men hvorfor snakker jeg om å lære barna sperrer? Her i huset er vi veldig åpne. Vi er mye nakne, både til og fra dusj, når det er varmt og når vi er på stranden. Nakenhet er derfor helt naturlig og vi må lære barna at man ikke alltid kan være naken. Med på lasset der er at vi også må lære barna at det er greit å ta på og kose egen kropp. Samtidig må vi lære når det ikke er greit. Den balansegangen er vanskelig. Ikke når vi skal si fra, men hvordan! Hvis vi sier fra på feil måte, i hvertfall hvis det gjøres flere ganger, så kan barnet feiltolke korreksen til å bety at det er stygt å glede seg over å kose egen kropp. Og det blir jo helt feil.

Jeg vet ikke om jeg gjør det riktige, men jeg forsøker å forklare rolig at barna kan godt leke med egen kropp - på eget rom, eller sammen med jevnaldrende som også vil leke. Ikke tvinge, ikke sammen med noen som er mye eldre eller yngre, og i hvertfall ikke sammen med voksne.

Hvordan skal barn kunne si fra når voksne forteller dem noe annet?
En fin ting artikkelen tok opp er dette med god og vond berøring. Berøring som er god er bra. Berøring som er vond er nettopp det - vond. Det er ikke greit. Intim berøring mellom voksne og barn er aldri greit.

Når voksne forgriper seg på barn, så følger det gjerne med trusler eller annen form for hemmeligholdelse. Barn lærer jo at de skal holde på hemmeligheter. Artikkelen på klikk.no tar opp at det finnes gode og vonde hemmeligheter og tips til hvordan man skal lære barna å skille mellom disse. Gode hemmeligheter gir god kiling i magen. Vonde hemmeligheter gjør vondt i magen. Det er også viktig å fortelle barna. Og vonde hemmeligheter skal alltid deles med voksne.

Jeg snakket tidlig med sønnen min om dette. Har også såvidt begynt med datteren min på 3 år. Det som egentlig er vanskeligere å fortelle barna om, er at overgrep også kan begås av andre barn, av søsken, en på skolen, en i barnehagen. Hvordan skal man takle det?

Overtramp av intimsoner i "normalsituasjoner"

I oppdragelsen opplever nok barn at deres intimsoner ikke respekteres. Når du ber om en kos og barnet sier nei, så er det akseptert at man tar den kosen likevel. Om det er bestemor eller tante Olga, så argumenterer vi for at det må gis en kos likevel. Men i et større perspektiv, hva lærer vi egentlig barna? 

Vi lærer barna at et nei ikke respekteres. Et nei kan argumenters bort. Mitt nei betyr ikke nei. Hva lærer vi egentlig barna om deres intimsoner? Hvilke utslag gir og kan dette gi når barna utforsker sine og andres seksuelle intimsoner siden? Her betyr nei nei. Sier barna nei til klem, så blir det (stort sett) ikke klem. Hverken på oss eller andre. Om vi gjør det på rette måten gjenstår å se....