Suffragettene - kvinnekamp og samfunn i endring

Samfunnet i dag er i endring. Kultur og religion på kollisjonskurs. Noen kjemper for frihet. Andre kjemper for å ha rett og for å få og beholde makt. I disse dager er rettighetene og tryggheten til kvinner og barn et tema. Et tema jeg har vært inne på flere ganger tidligere i sammenheng med seksualisert vold og straff av kvinner. I disse dager kommer også spillefilmen "Suffragette" - historien om en av de mange kvinnene som kjempet for kvinners rettigheter i Europa for litt over 100 år siden. Kampen kan bli aktuell igjen.

Suffragettene - de første rødstrømpene
Kvinnene som startet kampen for kvinners rettigheter ble kalt suffragetter. De kjempet for retten til et fritt og selvstendig liv. Et liv hvor de helt og fullt kunne bestemme over seg selv, sin seksualitet, sin kropp og fremtid. De kjempet for retten til å ikke være eiendom. Retten til å velge ektefelle utfra kjærlighet og egne lyster. De kjempet for retten til å jobbe og ikke minst retten til å stemme ved valg. Dette var rettigheter alle menn hadde. Det vil si etterhvert fikk alle menn også retten til å stemme ved valg. Det hadde heller ikke de i utgangspunktet.

Moderne mennesker
Vi som vokser opp i dag har ikke opplevd noe annet. Vi har retten til å stemme. Til å ta høyere utdanning og velge yrke og jobb. Eller la være. Vi bestemmer selv (stort sett) over egen kropp, og om vi vil ha barn. Eller ikke. Og hvor mange barn vi eventuelt vil ha. Med den globaliseringen vi opplever i dag, ikke minst som følge av flyktningestrømmen fra den arabiske verden, opplever vi en hverdag i endring. Vi opplever at det er en risiko for å måtte ta denne kampen på nytt. Ikke på grunn av arabisk ondskap, men pga arabisk kultur, tro og samfunn, utviklet over generasjoner som de tar med seg hit. 

Det kommer i dag mange flyktninger. Mange fra ikke-vestlige land hvor kvinner fortsatt har en annen status enn menn. Kvinner bestemmer ikke over egen kropp og fremtid, de har ikke stemmerett og ikke frihet. Når det kommer mange som mener at det er den rette måten å strukturere samfunnet på, så får vi en utfordring. Kanskje vi på nytt må kjempe for  kvinners rett til å bestemme selv. 

Religionsfrihet og kvinnekamp
Dagens norske og vestlige samfunn er  sekularisert og relativt likestilte. Det er satt under press når det kommer mange flyktninger fra land med en kultur og religion som er helt annerledes enn vår. 

Bare for å legge den ballen død, så mener jeg at vi skal hjelpe flyktningene som best vi kan. Men vi skal også passe på å beskytte de verdier og det samfunnet vi har i dag. I denne sammenhengen tenker jeg på at kvinner er likestilt og ganske trygge. Med mange mennesker som er oppdratt annerledes, så kan det bli utfordringer. Vi kan få en ny kvinnekamp...For å beholde rettigheter vi i dag anser selvfølgelige.

Menneskerettigheter og forbud
Det har vært snakk om å forby bruk av heldekkende plagg som burka og niqab i norsk offentlighet. Motargumentene har vært religionsfrihet, kvinners rett til selv å velge og risikoen for at det strider mot menneskerettighetene (EMK).

De som er for forbud hevder dette er kvinneundertrykkende plagg, kvinnene bestemmer ikke dette selv og vi må frigjøre dem fra deres tillærte tankesett. Når vi ser bilder av hvor sekularisert og fritt både Afghanistan, Saudi-Arabia og Irak (?) var tidligere, så er ikke dette helt far fetched. For meg er ikke dette hovedpoeng uansett.

Ett sterkt argument for meg som jurist er selvsagt menneskerettighetene. Vi har vedtatt disse og skal gjøre vårt beste for å overholde dem.

Frankrike vedtok å forby heldekkende plagg. Norge har vurdert å gå etter, men har ikke turt enda. Man har vært redde for å bli dømt i den Europeiske Menneskerettsdomstolen. Det skal visst være en menneskerett å gå i heldekkende plagg fordi det er religiøst. I 2014 avgjorde EMD at forbud ikke er et brudd på EMK.

EN fransk hjelpepleier tapte nylig også i EMD etter at hun ble nektet å bruke nikab på jobb.

Religionsfrihet
En jussprofessor har uttalt at dette er et nederlag for religionsfriheten. Det er jeg helt uenig i. På samme måten som ytringsfriheten begrenses pga andres opplevelse av ytringene, så må religionsutøvelsen kunne begrenses. De som tror og mener burka og niqab er riktig har fortsatt all mulighet til det i sine egne hjem. Dette er ikke mer enn hva man må kunne forvente i et moderne, skularisert og likestilt samfun

Personlig har jeg et behov for å kunne gjenkjenne de jeg snakker med. Jeg vil vite at de er like åpne i vårt åpne samfunn. Det å synes, å kunne festes på overvåkningskameraenes film, å vite at man ikke kan skjule kjønn og identitet bak klær er for meg viktig. Det har ingenting med religion å gjøre for min del. Det har med min opplevelse av trygghet å gjøre. At det kan fremme kvinnefrigjøring for de berørte kvinner er ikke negativt det heller.