Omgangssyke in da haws

Den velkjente lyden av barn som brekker seg. Gurglingen idet mageinnholdet kommer opp og plasket når det treffer do, gulv, seng osv. Herlige omgangssyke er på besøk.

Spysyke
Vi har egentlig vært heldig forskånet fra omgangssyke. Høvdingen og jeg hadde en eneste runde frem til han var seks år ca. Etter at Vesla kom har vi hatt langt større utfordringer. Forkjølelser, feber, influensa og etterhvert omgangssyke. Stort sett er det bare Vesla som blir syk og kaster opp. Denne gangen begynte Høvdingen. Kastet opp til han bare brakk seg og fikk opp magesyre natt til torsdag. Jeg får vondt i hele meg bare ved tanken.

Vi trodde, eller håpet, at vi var ferdig med det. Men dengang ei. I natt kastet Vesla opp. Hun lå selvsagt innerst i vår seng da det kom opp. Vi klarte - nesten - å redde sengen. Det er jo så herlig - oppkast, sengetøyskift, vask av seg selv og barn som er fulle av oppkast - midt på natten.

Så nå sitter vi hjemme alle sammen. To i sjaber form, Vesla også med feber, to voksne som venter på tur og håper Lille slipper unna.

God helg!

Kunsten å skrive.... og å gi bort

Det å kunne skrive er egentlig ikke så vanskelig. Det å skrive godt er verre. En enda større utfordring er å skrive godt og fengende når du selv egentlig ikke er inspirert. Per i dag skriver jeg mest når inspirasjonen ramler i hodet på meg. Huff, der løy jeg litt. Men bare litt. Jeg forsøker i hvertfall å skrive litt hver dag, men det er bare de blogginnleggene som er interessante, som jeg opplever som interessante som jeg linker til på sosiale medier. Med andre ord innlegg jeg er inspirert til å skrive. De andre publiseres, men jeg reklamerer ikke for dem.

Fremover må jeg øve meg mer på å klare å skrive også i stunder jeg egentlig ikke er inspirert. Øvelse gjør mester osv. Finne fem minutter innimellom for å skrible litt. Noe er bedre enn ingenting.

Akkurat nå skjer det jo ikke allverdens i livet mitt. Her består hverdagen av å få barn og mann avgårde, hvile, og gjøre meg klar til å få mann og barn hjem igjen. Har jeg overskudd så får jeg strikket litt, ordnet litt med fotoboken som skal være julegave eller til og med ryddet litt. Det er jo snart jul. Ja, og så venter jeg på lille.

I går trodde jeg hun kanskje kunne ha bestemt seg for å komme snart. Jeg gikk med kynnere hele dagen, press nedover og det hele. Men neida. I dag koser hun seg i magen og gir ingen tegn på at hun vil komme enda. Vi venter og venter. Ikke for det, vi har en halv million ting å drive med før hun kommer. Få på plass tv-signaler i TV-stuen før foreldrene mine skal passe barna når vi skal på sykehuset og føde. Ja, og så rydde så de faktisk kan sove der. Svaber og skuffe det inn i et hjørne tenker jeg.

Norge er et overflodssamfunn. Antallet leker barna her har vitner om det. Jeg har litt problemer med hvordan jeg skal ta tak i det. Noe leker, nye, syns jeg de må få til jul og bursdag. Men bøker, klær, penger og opplevelser er ikke dumt det heller. Vi svømmer i ting rett og slett. Veldig mye er gitt til eldstemann - selvsagt. Og så må jo nummer to få noe nytt innimellom også. Spesielt fordi eldst er gutt og neste er jente. Men da kan vi holde an litt på siste. Kanskje de sliter ut litt leker, og så kan vi gi videre. Foreløpig snakker vi om det, men klarer ikke helt å få rotet oss til faktisk å få gitt bort. Det er egentlig et fint nyttårsforsett. Det tror jeg at jeg skal introdusere for hele familien. I 2016 skal vi bli flinkere til å gi bort ting vi ikke bruker. Både barn og voksne.

Hva er så de perfekte fritidssysler?

Fritiden må fylles. Det er jo ozeaner av den, så det er greit å passe på at man har noe å henge fingrene i. Ikke for det, jeg har to barn så jeg har litt å drive med med dem også. Men de legger seg jo. Stort sett så sovner de i rimelig tid også. Nå som det er påskeferie har datteren min på to bestemt seg for å holde pappa våken... Hun er i full vigør kl 2130. Skrikemetoden frister, men frister i grunnen ikke likevel. Vi får kvelden tilbake en gang om noen år. Han på 8 er veldig grei... 

Men i hvertfall. Bare for å skape litt mer tidsklemme så er jeg engasjert i taekwondo. Ikke sånn at jeg trener taekwondo. Det kan alle gjøre. Hadde jeg hatt mer tid skulle jeg fortært taekwondo. Hva jeg mener med det? Da skulle jeg lest alt jeg kom over, reist til Korea, reist til Okinawa og øvrige viktige steder i verden hvor asiatisk kampkunst har sitt utspring. Shaolin munkene i Kina kanskje. Jeg har en venninne som har vært der og trent. Jeg er ikke sikker på at jeg er tøff nok. Men jeg kan jo drømme om det?

Når jeg ikke er fullstendig oppslukt i taekwondo, så har jeg funnet en annen hobby innen zen og mindfulness. Jeg driver med håndarbeid. Stort sett strikker jeg, og det har blitt en god del opp igjennom årene. Jeg har drevet med dette i ti år ca. Nå har jeg også hevet meg på å skulle hekle. Og det kan jeg ikke. Men jeg fikk ikke første dan i taekwondo ved å si at jeg ikke kan det fra før, så da kan jeg ikke prøve. Vi kjører Pippi Langstrømpe - "Dette har jeg aldri gjort før, så det får jeg sikkert til". 

Begynnelsen av dress til Vesle-frøken

Litt mer av dressen til Vesla. Strikker med "Magic loop".

Hekler topp i lys syrin

En perfekt tur

Jeg ble invitert med på en liten tur i dag. Høvdingen skulle delta i en dokumentarfilm sammen med en kamerat fra klassen, så jeg om den andre mamman måtte følge gutta. Ettersom lillesøster der er like gammel som lillesøster her, så tok vi like gjerne med jentene også. Fantastisk tur!

Vi fikk trikket oss ned til sentrum, og en liten tur med buss. Gutta er så verdensvant at for dem var det lite spennende. For jentene, i hvertfall for Vesla, var det en helt ny opplevelse.

Gutta ble avlevert på et arkitektkontor som for anledningen var gjort om til filmstudio. Et skikkelig stereotypis arkitektkontor. Åpent landskap. Store vinduer. Mange pulter som sto tett etter hverandre. Og så arkitektlamper. Alle sammen grå. Til og med kjøkken/spisekroken var åpent landskap. En vegg av vinduer ut på  ene siden, og en litt høy lettvegg med skap på andre siden. Kortsidene var åpne. Og så var det høyt under taket. Morsomt kontor. Men ikke særlig kreativt.

Min venninne og jeg tok med jentene ut. Jeg har aldri vært på Vulkan/Mathallen før. Min venninne ble nok litt himmelfallen over min manglende erfaring i kafegjengeri. Det er vel snart to år siden sist. Eller noe sånt. 

Småjentene fikk seg i hvertfall en bolle på United Bakeries. Jeg endte med en ren kopp kaffe. De hadde H-melk men ikke fløte. Mor er jo litt sær. 

Mathallen var ikke noen romatisk foodcourt hvor man kunne rusle rundt med barnevogn og kose seg en lørdag. Jeg er ikke så glad i trange steder og mye mennesker, så for meg er det nok lit mer panikkartet. Uten barn kunne jeg sikkert tuslet rundt og handlet. Lite rosablogg over min opplevelse der altså. MEN veldig hyggelig selskap!

Vi gikk ut i Kuba-parken etterpå. Jeg er latterlig lite kjent i min egen by. Sånn er det når man er fra beste vest og egentlig har hatt alle tilbud der. Jeg har ikke sett allverdens grunn til å være turist i Oslo. Det må jeg gjøre mer av! 

I Kuba-parken er det en bro. På denne broen henger et stooort rosa hjerte. En stor hengelås. På den står det I<3 Oslo. Rundt henger det massevis av hengelåser med kjæresters navn. Nøklene skal visst kastes i Akerselven som går under broen. 

Vesla i full firsprang mot venninnen og broen.

Alle hengelåsene på ene siden av broen

Rett ovenfor broen kommer Akers-elven ned en liten foss. Her viser min totalt manglende kunnskap om Akers-elvens historie seg. Jeg vet nemlig ikke hvilke gamle fabrikklokaler vi var ved. Kanskje jeg skal skrive en bok om livet langs Akerselven. Historisk og i dag? Hvordan var det? Hvordan er det? Ville du lest den?

Anyway, her er elven. Vesla er rask. Hun er fryktløs. Og hun er trygg på alt. Så her måtte mor løpe litt for å hindre to-åringen  havne i vannet. EN nydelig vårdag, men litt kjølig for et bad.

 

Det våres

Ute er det varmegrader. Sneen smelter. Og blir til is. Det er glatt og strengt tatt livsfarlig å bevege seg ute. Noen steder er det strødd. Så kommer det litt kaldvær og litt sne. Det blir litt bedre å gå et øyeblikk før det blir mer is. For hvert snefall, for hver varmegrad så smelter det. Det sildrer og renner. Jeg har hørt fugler kvitre i trærne. Vi er i midten av februar og det nærmer seg vår. Det lukter ikke vår enda. Vinteren har neppe fjernet sin klamme hånd riktig enda, men det nærmer seg. Snart er det småsko, tynn jakke og bukse uten ull under. Barn som er våte, sølete og lykkelige når de kommer inn etter å ha lekt ute. Det spirer, det gror. Det blir sommer, kortbukser og barbent. Ligge naken i solen og kjenne at vinteren tines vekk også fra benmargen. Grillmat som dufter i hele nabolaget. Kald øl fra kjøleskapet.

Her er det en som i hvertfall gleder seg over våren, og forsåvidt matfatet, nærmer seg.

Lykken i nuet, ved å nyte fremtidsutsiktene skal man ikke kimse av. Lev her og nå. Nyt øyeblikket. Selv om det betyr å nyte drømmen om vår og sommer som enda ikke har kommet.

Mens vi venter serveres jeg luftkaffe og trekake - rosa sådan. Nydelig!

Delikat tur på IKEA

Det beste som finnes må være kjøpesentre i helgen. Enda bedre er mylderet av voksne og barn som finner veien til IKEA en lørdag. Spesielt rundt tre-firetiden. Vi tok oss derfor en tur dit helgen som var. De hadde endelig fått inn denne:

De ble utsolgt en gang i høst, og har hatt problemer med produksjonen av en del helt siden da. Vi har derfor måttet vente. Men nå var den perfekte sengen endelig på plass, så vi måtte jo ut og shoppe. Og det på det BESTE tidspunktet ever! Nå ble det seng og madrass og ny madrass til vesla og det hele.

På vei til plukkelageret fant jeg disse:

Sjekk den flotte runde formen. De innbyr til te, suppe og peiskos en kald kveld. Eller litt is en varm sommerdag. De er genialt universelle og dekker alle behov. Yndige i farger og mønster og ergonomiske i utformingen. Og etersom jeg er perfekt lite privsbevisst så snakker vi ikke om hva de kostet.

Vi fant også disse:

Nydelige som virkelig gjør det ekstra når man skal drikke en kopp te.


Alt i alt en perfekt tur på IKEA en lørdag i tre-fire tiden.

Det perfekte i det uperfekte

IPerfekt er så mye. I min verden er det perfekte i det uperfekte. En skitur med passe sutrete unger, sliten gubbe, og grinete kjerring. Det er livet. Livet er perfekt. Derfor nyter jeg nå den fantastiske utsikten av at sneen som kom i går (ish) nå smelter bort mens tåka invaderer utsynet. Det forventes herlig glatte veier, og stor mulighet for skøyteis. Skisesongen kommer kanskje tilbake en snartur, før det fortsetter å være perfekt overskyet og enda ikke vår.

Herlige utfordringer. Logistikk som knapt går i hop. Klær som må vaskes. Hus som må ryddes. Mor som er sliten. En herlig stor kopp te.

Legg merke til den innbydende formen. Perfekt ergonomisk formet hank. Kant som hypnotiserer deg til å nyte den lukseriøse varme drikken som befinner seg bak den vakre, estetiske fasaden. Mmmm...

#happywifehappylife osv

Perfekt is og holke

Ettersom alt i min tilværelse er perfekt, så er også en tur ut for å ake perfekt. Selv når sneen er erstattet med is og holke.

Denne helgen har inneholdt endel av de vanlige sysler for å opprettholde et perfekt hjem i sin skjønneste ro, orden og innenfor myndighetenes hygienekrav for private hjem. Mannen skal trene for å ta svart belte i kampkunst til sommeren, så han var opptatt med nettopp trening. Jeg gjennomførte dette løpet for ett år siden, så nå er det mannens tur. Lørdag var jeg derfor sammen med barna, støvkost og gulvmopp.

Søndag derimot. Søndag. Da skulle vi i akebakken. Gjett om vi skulle ha en perfekt tur i akebakken. Vi pakket med oss barna, ski og akebrett. Vesla sovnet på de fem minuttene vi brukte på å kjøre bort. Hun var visst sliten etter en perfekt morgen. Høvdingen ville ut og ake. Vi parkerte bilen, utenfor bommen selvsagt, og ruslet avgårde.

Heldigvis er vi stødige og i god balanse fysisk og mentalt begge to. Det kom godt med for der det var masse deilig hvit, knitrende sne for en uke siden, var det nå omdannet til en noe hardere og glattere substans. Vi brude hatt skøyter tror jeg.

Vi kom oss til enden av sletta. Den var dekket av is. Vi skulle til andre enden for å ake. Det var bare å fatte mot og begynne å gå. Sa jeg gå? Skli mente jeg. Og plumpe der det var diiger vanndammer, eller heller små innsjøer, under isen. Godt mine perfekte vintersko er vanntette.

Vi kom oss etterhvert over på andre siden av bekken etter vann. Eller andre siden av slette for å finne en akebakke. På alle fire klarte vi å karre oss opp noen stakkars meter før vi satte utfor. Det gikk ganske så fort og var morsomt! Jeg var selvsagt akkurat passe redd for at vi skulle falle av og slå oss på isen, sånn at turen ble helt perfekt. Morro var det.

Rusleturen tilbake til bilen tok en brøkdel av tiden, og totalt brukte vi ca 40 minutter. Perfekt uttelling.

Hjemme lagde jeg Stjernas rømmevafler og drakk kakao. Dette er et perfekt lite helgekosemåltid:

4 egg
1 boks rømme
100 g smør og
5-6 ts jbk
Jeg slang oppi en dæsj vaniljepulver også (ikke vaniljesukker men pulver!)

Disse var innmari gode! Smakte ikke eggete som mange lchf kan gjøre. Kakaoen var også passende lchf:

1.5 dl kremfløte
1 dl kokende vann
1 -1.5 ss bake kakao

Bland og kos. Hadde oppi krem også

Jeg var mett resten av kvelden, men nøt likevel en perfekt middag litt senere.

Rett og slett en perfekt helg!

Søndagens idyll

En god start på søndagen er alltid når jeg får sove lit lenger. Mannen sto opp med barna og jeg fikk sove ut... nesten i hvertfall. Sønnen kom og vekket meg etter et par timer for da syns han at vi skulle bygge lego. Kan ikke klage på to timer ekstra søvn uansett.

Det var medt regn og varmegrader, men ved næremere undersøkelser så hadde yr. endret mening. Og godt var det, for det har snedd i natt, noe som er en fordel når vi har en avtale om å gå på ski med noen venner i dag.

Det var litt utfordrende å få vesla ut i vognen:

Men godt vi har utstyret i orden:

Ikke bare hverdagene er perfekt, men jaggu helgen også!

Oppdatering

Utetur med kompis og hans datter ble selvsagt perfekt. Hva er vel bedre enn barn som er iskalde og gråter hjerteskjærende eller at poden beskylder deg for å være verdens verste mamma når han falt og nesten brakk benet? Aaaahhh... Herlige idyll!! 

God søndag folkens