En perfekt tur

Jeg ble invitert med på en liten tur i dag. Høvdingen skulle delta i en dokumentarfilm sammen med en kamerat fra klassen, så jeg om den andre mamman måtte følge gutta. Ettersom lillesøster der er like gammel som lillesøster her, så tok vi like gjerne med jentene også. Fantastisk tur!

Vi fikk trikket oss ned til sentrum, og en liten tur med buss. Gutta er så verdensvant at for dem var det lite spennende. For jentene, i hvertfall for Vesla, var det en helt ny opplevelse.

Gutta ble avlevert på et arkitektkontor som for anledningen var gjort om til filmstudio. Et skikkelig stereotypis arkitektkontor. Åpent landskap. Store vinduer. Mange pulter som sto tett etter hverandre. Og så arkitektlamper. Alle sammen grå. Til og med kjøkken/spisekroken var åpent landskap. En vegg av vinduer ut på  ene siden, og en litt høy lettvegg med skap på andre siden. Kortsidene var åpne. Og så var det høyt under taket. Morsomt kontor. Men ikke særlig kreativt.

Min venninne og jeg tok med jentene ut. Jeg har aldri vært på Vulkan/Mathallen før. Min venninne ble nok litt himmelfallen over min manglende erfaring i kafegjengeri. Det er vel snart to år siden sist. Eller noe sånt. 

Småjentene fikk seg i hvertfall en bolle på United Bakeries. Jeg endte med en ren kopp kaffe. De hadde H-melk men ikke fløte. Mor er jo litt sær. 

Mathallen var ikke noen romatisk foodcourt hvor man kunne rusle rundt med barnevogn og kose seg en lørdag. Jeg er ikke så glad i trange steder og mye mennesker, så for meg er det nok lit mer panikkartet. Uten barn kunne jeg sikkert tuslet rundt og handlet. Lite rosablogg over min opplevelse der altså. MEN veldig hyggelig selskap!

Vi gikk ut i Kuba-parken etterpå. Jeg er latterlig lite kjent i min egen by. Sånn er det når man er fra beste vest og egentlig har hatt alle tilbud der. Jeg har ikke sett allverdens grunn til å være turist i Oslo. Det må jeg gjøre mer av! 

I Kuba-parken er det en bro. På denne broen henger et stooort rosa hjerte. En stor hengelås. På den står det I<3 Oslo. Rundt henger det massevis av hengelåser med kjæresters navn. Nøklene skal visst kastes i Akerselven som går under broen. 

Vesla i full firsprang mot venninnen og broen.

Alle hengelåsene på ene siden av broen

Rett ovenfor broen kommer Akers-elven ned en liten foss. Her viser min totalt manglende kunnskap om Akers-elvens historie seg. Jeg vet nemlig ikke hvilke gamle fabrikklokaler vi var ved. Kanskje jeg skal skrive en bok om livet langs Akerselven. Historisk og i dag? Hvordan var det? Hvordan er det? Ville du lest den?

Anyway, her er elven. Vesla er rask. Hun er fryktløs. Og hun er trygg på alt. Så her måtte mor løpe litt for å hindre to-åringen  havne i vannet. EN nydelig vårdag, men litt kjølig for et bad.