Nyttårsaften

Nå er det straks et nytt år. Friskt og blankt med fargestifter til. Burde jeg tenke gjennom alle feilsteg, dårlige avgjørelser og mishaps? Helt sikkert. Kommer jeg til å gjøre det? Nope. 

I morgen er det nye året her. Et hav av muligheter. Jeg skal heller fokusere på det. Jeg skal fokusere på mine mål og delmål og ønsker for det nye året. Men aller mest skal jeg kose meg med lille. 

Til àrs ok fridar

Hipp hurra...

I For tre år ( og noen minutter) siden ble verdens beste Vesla født. Nydelige jenta vår som er supersmart, flink og bøllete. 

I dag har vi feiret hele dagen. Det har vært kaker og brus og presanger og pizza. 

Av Mimmi fikk hun en liten oppmerksomhet, bare for å ha en pakke. Presangen kommer på konto. Disse barna har alt og er så bortskjemte, så da kan de heller spare litt. Denne oppmerksomheten var neglelakk!

EttersoM jeg i det siste ikke har brukt noe sånt, så har det ikke vært et tema her hjemme. Men denne var superfin. DeN er vannbasert, passer for barn og kan vaskes bort med såpe og vann. Og det er godt tenker jeg. Når treåringen bestemmer at mors negler skal lakkes, så må jeg jo bare stille opp....

Snart er julen over...

Snart er vi ferdige med å forspise oss på sukker, fett og hvetemel. Kort tid gjenstår før vi er tilbake til sunt kosthold, trening og helse i fokus. Jeg skal ikke slanke meg i 2016 ettersom jeg ammer, men jeg skal ha fokus på ren mat, ikke hvetemel, minst mulig og etterhvert ikke korn - ja, og så ikke sukker, dvs sjokolade kun på lørdag. I tillegg skal jeg begynne å trene/bevege meg igjen. Det skal bli deilig! Jeg må være forsiktig enda litt til, men snart virker kroppen min igjen tenker jeg. Hurra! I denne prosessen antar jeg at jeg vil gå ned i vekt, inn i cm, så jeg har all intensjon om å blogge om det. Hvorfor det? Jo, fordi det føles litt mer forpliktende om jeg vet at det er den minste risiko for at noen leser om mine utskeielser og det er motiverende at andre leser om mine suksesser. Men jeg kommer ikke til å legge ut vekt og mål i tall. Dere får nøye dere med tallene på reduksjoner....

Noen tips til hvordan jeg kan presentere dette? Tabell? Graf? Laget i excel? Annet program?

Før vi kommer så langt, så gjenstår det to feiringer. Den siste og ikke sååå viktige, er nyttårsaften. 2015 tar slutt om to dager. Sannsynligvis å vi ut og feire med ett barn i år. Kanskje to. Da skal vi se på fyrverkerier og si godt nytt år til hverandre og kanskje en nabo. Det gjorde jeg og Høvdingen i fjor. Det var hyggelig det. Kaldt. Dårlig sikt til fyrverkeriet, som også er litt skummelt. Men koselig. I år vil Vesla være med også. Vi får forsøke å vekke henne, selv om jeg egentlig ikke tror på det. Lille er neppe interessert.

Før vi feirer ankomsten av 2016, så skal vi feire ankomsten av noe langt viktigere. Nemlig at det er tre år siden Vesla ble født. I morgen blir vår store lille prinsesse tre år. Det må feires med kaker og gaver og kos. Vi gleder oss her vi er så slitne at vi er helt fillete. Jeg sitter fast i sofaen med lille og paps baker på kjøkkenet. I morgen skal det bakes mer. Selv om vi er slitne, så må vi gjøre klar til skikkelig feiring for Vesla. Og så er det heldigvis tre måneder til neste feiring....

Ha en god kveld, god feiring, og godt nytt år alle sammen.

Lykken er...

Lykken er og kan være så mangt. 

Da vi holdt på å gjøre klar til julaften i går var jeg så sliten at jeg hadde mest lyst til å avlyse alt og bare sove jeg vurderte det ikke som en reell mulighet, men lysten var der. 

Nå ble julekvelden en svært vellykket aften. Rolig og hyggelig. Dessverre var mommo syk, men ellers var gjestene friske og raske og ikke minst tilstede. 

Av barna og mannen fikk jeg finfin gave. Bare se....

Tid for kos...

Her er det kosetid. Før jul. Nyfødt baby. Masse kos. Ispedd en smule for mye å gjøre og et snev av søvnmangel. I år har vi til og med fått til å lage pepperkakehus med barna!! Kanskje vi får til pepperkaker og brune pinner også. Det er jo tre dager til jul. Eller så kan vi lage pepperkaker i romjulen.... Ja, om ikke ammetåka slår meg fullstendig ut da..

Hurtigslanking?

Min hurtigslankekur var ikke helt så effektiv som jeg håpet. Nå har jeg jo virkelig gått vitenskapelig til verks...*kremt*....

Det var nok en uke eller halvannen før fødsel at jeg gikk på vekten. Og så veide jeg meg igjen i dag, når lille er 5 dager. Reduksjonen var på 6 kg. Sammenlignet med baby osv, så er ikke det allverdens. Tipper det er helt innenfor normalen. Så verden, bare se, jeg er også normal !! *blinke-flire-smilefjes*

Det ligger forøvrig en feilkilde til i dette... Kroppen min lagrer mye vann om jeg ikke får sove nok. Etter at lille kom, kan jeg vel ikke påstå at jeg sover nok akkurat. 

Nå er det slappe tøyler ut året. Deretter skal jeg stramme inn. Jeg skal ikke slanke meg, men jeg skal ta et tak i hva jeg spiser. Godter og sukker kun på lørdager og ikke kornprodukter.  Jeg VET jeg reagerer på korn og det inneholder ingenting jeg trenger som jeg ikke får på annen måte. Derfor skal jeg fjerne det fra kosten. Enten brått eller litt over tid. Jeg kan ikke tulle til meieriet til lille heller. 

I-landsproblemer og kritikk

For å oppdatere på meg først.. jeg er fortsatt gravid. Jeg har kynnere, magen har sunket, men jeg er ikke helt fødeklar enda. Det vil si, JEG er klar til å få lille i armene. Hun er visst ikke helt klar. Nå  har jeg testet de fleste triks, i dag også støvsuge og moppe gulv. I morgen skal jeg til gynekolog for oppfølging, så da satser jeg på at hun har noen mirakeltriks... stripping for eksempel.

Ellers ser jeg at det er mye krig og i-landsproblemer i verden... min lille del av verden. Her krangler man om en rosablogger er verdt å høre på, beskytte osv osv. Hun modifiserer utseendet sitt, skriver om klær, mote, sminke og andre viktige ting. Nå er mer "seriøse" aktører ute i media og kritiserer henne fordi hun er et forbilde for andre småjenter. De sier hun fremmer et usunt kroppsideal osv. Jeg må innrømme at jeg har ikke lest bloggen til jenta. Den blir for uinteressant. Jeg faller ikke for rosablogger. Derfor er min, sannsynligvis like uinteressante, blogg orange. Klær, sminke osv er interessant til fest. Og ikke alltid det heller. Jeg vil ha hjerneføde. Jeg vil utfordres. Jeg vil anspores til å tenke annerledes og nytt. Det gjør jeg lite med mye input om trender, hår og klær.

Nok om det. Hun har fått masse støtte, og like mye kritikk. Noe av kritikken oppleves av henne som ganske grusom. Men når du går ut i media, tjener MYE penger, og gjør deg synlig så må du tåle kritikk og tilbakemeldinger! Nett-trolling er ikke greit, og jenta har vært utsatt for det også. Det forsvarer jeg ikke på noe som helst vis. Men at hun må tåle at andre aktører i media kritiserer og mener noe om henne, se det må hun faktisk tåle. Akkurat som alle andre. Hvis ikke må hun lukke øynene og ørene for det, og fortsette i sin egen rosa boble. Noen vil mene det er galt det også, men whatever works for you.

EN annen ting er at nå som julespøkelset står og skraper på døren, så har flere matkjeder dumpet prisene på juleprodukter. Det er har fått bøndene i harnisk. Personlig, som forbruker er jeg kjempefornøyd med dumpingen. De eneste som taper på dette er butikkjedene selv. Bøndene mener man nå vil oppleve et krav om lavere råvarepriser også... Tja, kanskje det hadde vært på sin plass? Nå får jeg vel kjeft av min beste venninne som er en svært engasjert bonde, og hun har selvsagt en helt annen kunnskap om dette. Men som når Ola Dunk mener noe om min lønn  og min vilkår som jurist, som statsansatt osv, så mener jeg noe om dette. På kanskje sviktende grunnlag....

For meg så er dette politikk. Og kun det. Bøndene har samlet seg i flere cooperativer. Det har gitt dem markedsmakt. Sammen med offentlig reguleringer har de i stor grad fått monopolisert endel av makten. Det er etter min mening ikke greit. Det passer ikke lenger i det samfunnet Norge er. Hvis bøndene ønsker høyere uttelling for sine råvarer, som noen av dem helt klart fortjener, så må de gjøre større del av prosessen selv, og betale mindre til de som videreforedler. På samme måten som alle andre selvstendig næringsdrivende. For meg personlig så syns jeg dumping av prisene i butikkene er supert. Jeg kan da heller betale litt mer for skikkelig kvalitet i økologisk, grassfed kjøtt, reelt frittgående høner osv. Ja, jeg betaler gjerne for bærekraftig jordbruk, og nei, jeg er ikke enig i at det er hva vi har i dag.....

Kort sagt, for ikke å skrive meg helt bort i politikk - for det passer liksom ikke helt inn i en orangeblogg - så bejubler jeg dumpingen av prisene.

Og forøvrig... jeg er ikke særlig imponert når fiskerne hyler heller.

Venter.... og litt tanker om overgrep

Det kjent uttrykket er at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Jeg pleier å omskrive det til at den som venter på noe godt venter. Men nå vet jeg jo at det jeg venter på er godt og det er ikke forgjeves. Begynner å glede meg masse til å treffe lille nå. Begynner å bli litt utålmodig på at hun skal komme, samtidig som jeg egentlig er helt rolig på det. Snart er hun her :-) Yay!


Jeg har de siste månedene vært forsiktig med å lese nyheter. Grunnen til det er rett og slett at jeg har nok monstre i fantasien om jeg ikke skal bidra med virkelighetens monstre også. Noen dager blar jeg likevel gjennom dagbladet.no og vg.no I dag merket jeg meg en artikkel om en pedofiliring i Trøndelag. Den er visst av de største som er oppdaget i Norge, også med forgreininger til utlandet. Heldigvis var ikke artikkelen særlig grafisk. Ellers ville jeg fått problemer med dette etterpå. Samtidig klarer jeg ikke å la være å lese. Dette er et tema som opptar meg. Jeg skjønner det ikke. Jeg skjønner ikke hvordan voksne mennesker kan tenne på å skade andre mennesker og i hvertfall ikke barn. Egentlig burde jeg kanskje lest kriminologi og psykologi. Men jeg vet ikke om jeg klarer det dypdykket. Ikke nå.

For en tid tilbake hadde vg.no en serie som het "nedlasterne". Jeg leste de to første artiklene i serien. Det sto ingenting grafisk der. For å få en viss ide om innholdet i de nedlastede filene som ble omtalt, så var det likevel nok å se på titlene. De hjemsøker meg enda....

Når jeg da var ferdig med dykket i verdens avskum, så titter jeg på facebook. Øverst står det en tekst fra en norsk venstrevridd forskerdame som heter Dr. Unni Wikan. Hun skal visst ha bodd flere år i arabiske land i den grad det er relevant og interessant. Teksten jeg sikter til er en uttalelse om at norske kvinner er naive og må skjønne at vi bor i et flerkulturelt samfunn og at vi må ta høyde for at menn fra enkelte kulturer voldtar pga norske kvinners oppførsel og klesdrakt.

Min første kommentar til dette sitatet er rett og slett veldig enkelt: Under disse forutsetningene så vil jeg ikke ha et multikulturelt samfunn. Enkelt og greit. Men nå tror ikke jeg på at verden er riktig så svart/hvit som denne personen fremstiller det. Jeg tror jeg har møtt like mange "hvite/kristne" menn som ikke respekterer, eller respekterer kvinner for den de er og deres opptreden, som jeg har møtt "multikulturelle" menn som respekterer eller ikke respekterer kvinner. Såvidt jeg har oppdaget så er det også svært mange "hvite/kristne" menn som mener voldtekt er kvinnens ansvar eller skyld. Stakkars de skjønte ikke, hun sa først ja, hun sa ikke nei, hun gjorde ikke motstand. Osv. Osv.

Når dette er sagt så må jeg si meg litt enig i at kvinner må ta noe ansvar selv. Ikke for en opplevd voldtekt. Men vi må ta ansvar for å ikke sette oss i situasjoner vi VET innebærer risiko. Så kan man si at vi skal ha full frihet i et likestilt og demokratisk samfunn. Det kan også den mørkhudede hevde mens han oppsøker Ku Klux Klan eller tilsvarende, eller den hvite mann som oppsøker IS tilhengere i Norge. Poenget mitt? Poenget er at noen situasjoner kan vi unngå. Ikke gå alene gjennom parkene i Oslo om natten. Ikke drikk deg stupfull og vandre alene. Ikke bli med tre fremmende menn inn i deres campingvogn/hotellrom osv. Egentlig ganske enkle regler. Ta litt ansvar for egen sikkerhet og naivitet.

Det du derimot skal kunne gjøre er å være på en fest blant venner og sovne på sofaen. Du skal kunne ta taxi eller buss hjem alene. Gå halvnaken på fest, på byen osv uten at noen skal tillate seg å ta på deg på noe som helst vis uten at du har godkjent det.

Du har alltid lov til å si nei. Om disse "multikulturelle" ikke skjønner at du sier nei fordi skjørtet ditt ikke dekker anklene, så burde det vært hans problem. Om jeg går i bikini på byen - okei det er noe med den alminnelige bluferdigheten som hindrer at jeg gjør det, men sett at - så skal jeg kunne gå hjem igjen helt uten å ha blitt kladdet på av noen som helst mann. Og om jeg først sier ja, bare tafse, og jeg ombestemmer meg, så må jeg kunne få lov til det! Ja, takk jeg vil gjerne ha en kopp te. Halvveis ombestemmer jeg meg og ønsker ikke resten. Er det lov og greit? Ja, selvsagt!!

Hvis  det er slik at dette ikke er sånn det er, og det vet vi jo at det ikke er, så har samfunnet som sådan sviktet. Kvinnene er sviktet og mennene er sviktet - både de "hvite" og det "multikulturelle". Kvinner skal ta forholdsregler som nevnt over. Men menn skal respektere kvinner. Hvis ikke har samfunnet sviktet begge. For de "multikulturelle" så har samfunnet sviktet i forhold til opplæring.

Vi som er foreldre har et ansvar her. Alle peker på at vi har et ansvar for å lære jentene å forsvare seg, unngå situasjoner osv. Men hva med ansvaret vi har overfor guttene våre? VI har et ansvar for å lære gutter at dette ikke er greit.

Når ansvaret er fordelt, hvem skal egentlig bære byrden for dette? Skal kvinner oppfordres til aldri å bevege seg ute uten en mann? At hun må dekke seg til fordi noen menn oppfører seg som primater? Alt dette fordi vi bor i et multikulturelt samfunn?? Nei, jeg tror ikke det.

Kunsten å skrive.... og å gi bort

Det å kunne skrive er egentlig ikke så vanskelig. Det å skrive godt er verre. En enda større utfordring er å skrive godt og fengende når du selv egentlig ikke er inspirert. Per i dag skriver jeg mest når inspirasjonen ramler i hodet på meg. Huff, der løy jeg litt. Men bare litt. Jeg forsøker i hvertfall å skrive litt hver dag, men det er bare de blogginnleggene som er interessante, som jeg opplever som interessante som jeg linker til på sosiale medier. Med andre ord innlegg jeg er inspirert til å skrive. De andre publiseres, men jeg reklamerer ikke for dem.

Fremover må jeg øve meg mer på å klare å skrive også i stunder jeg egentlig ikke er inspirert. Øvelse gjør mester osv. Finne fem minutter innimellom for å skrible litt. Noe er bedre enn ingenting.

Akkurat nå skjer det jo ikke allverdens i livet mitt. Her består hverdagen av å få barn og mann avgårde, hvile, og gjøre meg klar til å få mann og barn hjem igjen. Har jeg overskudd så får jeg strikket litt, ordnet litt med fotoboken som skal være julegave eller til og med ryddet litt. Det er jo snart jul. Ja, og så venter jeg på lille.

I går trodde jeg hun kanskje kunne ha bestemt seg for å komme snart. Jeg gikk med kynnere hele dagen, press nedover og det hele. Men neida. I dag koser hun seg i magen og gir ingen tegn på at hun vil komme enda. Vi venter og venter. Ikke for det, vi har en halv million ting å drive med før hun kommer. Få på plass tv-signaler i TV-stuen før foreldrene mine skal passe barna når vi skal på sykehuset og føde. Ja, og så rydde så de faktisk kan sove der. Svaber og skuffe det inn i et hjørne tenker jeg.

Norge er et overflodssamfunn. Antallet leker barna her har vitner om det. Jeg har litt problemer med hvordan jeg skal ta tak i det. Noe leker, nye, syns jeg de må få til jul og bursdag. Men bøker, klær, penger og opplevelser er ikke dumt det heller. Vi svømmer i ting rett og slett. Veldig mye er gitt til eldstemann - selvsagt. Og så må jo nummer to få noe nytt innimellom også. Spesielt fordi eldst er gutt og neste er jente. Men da kan vi holde an litt på siste. Kanskje de sliter ut litt leker, og så kan vi gi videre. Foreløpig snakker vi om det, men klarer ikke helt å få rotet oss til faktisk å få gitt bort. Det er egentlig et fint nyttårsforsett. Det tror jeg at jeg skal introdusere for hele familien. I 2016 skal vi bli flinkere til å gi bort ting vi ikke bruker. Både barn og voksne.

Skyting, tvangsekteskap og kjønnskvotering

Det er rart hvordan tankene skifter. Jeg er fortsatt engstelig for fødselen. Jeg vet jo hva jeg skal gjennom. Jeg vet at det er vondt. Skikkelig vondt. Men det siste døgnet eller så har jeg likevel skiftet til større fokus på at jeg gleder meg til å hilse på lille. Snart er hun her. Det er jo egentlig mer spennende enn selve fødselen.

Mine foreldre skal hjelpe oss med de to store barna våre mens vi er på sykehuset. Min mor har derfor bestilt fødsel nå i helgen. Da slipper hun å bo i mitt hus, men kan ta med barna hjem til seg selv. Det hadde kanskje vært greit det.

Det er tre ting jeg har merket meg i nyhetene det siste døgnet. En ting er at verden er like voldelig som alltid. Noen må slåss, skyte, drepe osv. Jeg fant denne på facebook:

Nå er heldigvis ikke abortprosedyrene heeelt slik i Norge, men de oppleves nok ganske inngripende for den det gjelder likevel. Sett i lys av skytingen i California i natt, så hadde kanskje ikke dette vært bare dumt?

Noe annet som har preget mitt nyhetsbilde det siste døgnet er et Syrisk ektepar som har kommet over grensen til Norge. Han er 23 år. Hun er 14 år. De har en baby på 18 måneder og hun er gravid igjen. Dette er etter norsk moral, etikk og lov seksuelle overgrep mot mindreårig, og det er straffbart. Hvordan skal man håndtere dette? Nå har jo politikerne gjort det krumspringet at man skal kunne straffes for handlinger begått i utlandet, dersom de er straffbare etter norsk rett. Jeg skal ikke påberope meg masse kunnskap til de nærmere vilkårene her, men det gir jo noen spesielle utfordringer om vi skal straffe denne gutten som har gjort noe som er lov og kanskje akseptert - hva vet jeg - der han kommer fra, bare fordi han måtte flykte pga krig og så kom hit. 

På den annen side - hvordan skal man håndtere situasjonen videre? Paret er adskilt ved at de er plassert i hvert sitt mottak, men de er i nærheten av hverandre. De er lovformelig gift - antar jeg - i Syria. Skal vi ha myndighet til å skille dem? Hva med barna? De barna de har laget altså. Skal de kunne skilles fra den ene foreldren? Hvem av dem? Kan vi akseptere at de bor sammen som en familie, når vi da vet at det vil gi fortsatt "seksuelle overgrep" mot den mindreårige jenta? Hva vet vi om dette ekteskapet, er det arrangert men frivillig? Eller er det arrangert og påtvunget? Har det noen som helst betydning? Hvordan skal dette løses moralsk, kulturelt, og juridisk? 

Jeg tror ikke Norge har reflektert over dette. Politikerne har ikke tenkt over at dette er en av utfordringene vi kan møte ved å ta inn flyktninger som kommer fra et system som er så annerledes fra vårt eget. Hvordan dette blir løst skal bli spennende å se. 

Det siste jeg merket meg i nyhetene er noe jeg sliter med å avgjøre om er sant eller tull. Jeg ramlet over denne artikkelen: Kjønnskvotering av kvinner i norsk film Jeg klarer ikke helt å ta dette seriøst! Jeg mener, hvis Norge produserte James Bond, så hadde 4 av 10 JB-filmer måttet være med kvinnelig hovedrolle? Virkelig? Her kan Ottar få selskap av AP og KrF når de tar seg en bolle! Kvinner er mer enn gode nok uten kvotering! De må få lov til å velge selv om de vil inn i filmbransjen og de som skriver manus må selv få velge kjønn på sine roller....

Ruge, ruge.... klekke snart??

Jeg ruger fortsatt....

Magen stikker fortsatt laaangt foran puppene. Den har ikke blitt mindre. Og det er jo egentlig et godt tegn så lenge lille vil være inni der litt til.

 

Men jeg må passe på balansen. Går både bredbent og bakoverlent. Ellers ramler jeg. Rett og slett. Skikkelig gravid gange. Heldigvis er vi ganske godt forberedt i forhold til julaften. Da kommer nemlig bøtteballetten hit og vi blir 8 til bords.... pluss en baby enten i magen eller på armen. Vi satser på armen. 

Selv syns jeg bare at jeg er diger, men mannen syns visst fortsatt at jeg er flott.. selv når han sier at jeg er diiiiiiiger. Godt jeg elsker ham tenker jeg. 

Ellers er jeg i overraskende god form. Jeg er flink til å hvile, det skal sies. Det er nok et viktig bidrag i forhold til bekkenet. Men jeg er ellers i ganske god form. Hvis jeg gjør akkurat passe så har jeg ikke allverdens halsbrann, jeg har et bekken som fungerer ok og energien er egentlig ganske bra. Jeg har det nesten bedre i svangerskapet nå enn jeg hadde for en måned siden. Og nå er det straks over. Kanskje jeg skal øve meg på å nyte å være gravid nå? 

Nei, jeg gleder meg til lille bylten i armene mine. En bitteliten som koser. Det blir en fin adventspresang.