Hvordan skrive en perfekt blogg?

Si det? Hvordan gjør man det? Og hvem avgjør om det er en perfekt blogg? Det finnes vel ingen objektiv sannhet for hva som er perfekt, men det er noe som er opp til den enkelte.

For meg er dette en fin øvelse i mindfullness. Eksistere i øyeblikket. Jeg puster dypt, gir slipp på alle tanker og fokusererer på at jeg skal skrive. Ikke på hva jeg skal fortelle om. Det hender jeg har noen EUREKA øyeblikk i forkant og vet hva jeg vil skrive om, men stort sett så må jeg sette meg ned med maskinen, puste dypt og så bare skrive. Se hva som trylles frem på skjermen. helt uten plan, planlegging, mål og mening. Og så blir det hva det blir.

Ute hører jeg fuglene kvitrer. Eller "blåker" som vesla på 2 år bedyrer at de gjør. Hyggelig bråk. Perfekt på en vårdag. Litt kaldt drag i luften. Overskyet, men solen slåss med skyene. Sneen er borte. Sneklokkene, krokusen, hestehoven er fremme. Det spirer i kassene jeg har sådd inne. Kan man være annet enn lykkelig i et perfekt liv?

  

Ikke så perfekt sier du? Kan ikke annet enn å klage. Pleier jeg å si. Men hva mener jeg egentlig med det? Mener jeg med det at jeg har det kjipt og vanskelig. Nei, absolutt ikke og tvert i mot. Hadde jeg hadde det kjipt, så hadde jeg kunnet gjøre noe med det. Jeg forsøker å ta tak i det som ikke er bra, eller helsefremmende for meg. Utover det, er det noe som ikke er bra, så kan jeg ikke gjøre noe med det. Da kan jeg bare klage. Fullstendig formålsløst og uten mål og mening. Hvorfor jeg sier det? Tja, si det.... Dårlig vane kanskje.

I dag skal jeg ikke klage. Jeg har tatt tak. Jeg tar tak. Det er vår i luften. Fuglene bråker og våren er i anmarsj.

Legger ved noen bilder jeg tok fra Son Quality og Spa torsdag/fredag forrige uke. Nydelig hotell. Fikk fantastisk suite. Flott utsikt. Ha en strålende dag alle. Ta tak der det er noe å ta tak i. La resten fare. Don't push the river.

 

En perfekt tur

Jeg ble invitert med på en liten tur i dag. Høvdingen skulle delta i en dokumentarfilm sammen med en kamerat fra klassen, så jeg om den andre mamman måtte følge gutta. Ettersom lillesøster der er like gammel som lillesøster her, så tok vi like gjerne med jentene også. Fantastisk tur!

Vi fikk trikket oss ned til sentrum, og en liten tur med buss. Gutta er så verdensvant at for dem var det lite spennende. For jentene, i hvertfall for Vesla, var det en helt ny opplevelse.

Gutta ble avlevert på et arkitektkontor som for anledningen var gjort om til filmstudio. Et skikkelig stereotypis arkitektkontor. Åpent landskap. Store vinduer. Mange pulter som sto tett etter hverandre. Og så arkitektlamper. Alle sammen grå. Til og med kjøkken/spisekroken var åpent landskap. En vegg av vinduer ut på  ene siden, og en litt høy lettvegg med skap på andre siden. Kortsidene var åpne. Og så var det høyt under taket. Morsomt kontor. Men ikke særlig kreativt.

Min venninne og jeg tok med jentene ut. Jeg har aldri vært på Vulkan/Mathallen før. Min venninne ble nok litt himmelfallen over min manglende erfaring i kafegjengeri. Det er vel snart to år siden sist. Eller noe sånt. 

Småjentene fikk seg i hvertfall en bolle på United Bakeries. Jeg endte med en ren kopp kaffe. De hadde H-melk men ikke fløte. Mor er jo litt sær. 

Mathallen var ikke noen romatisk foodcourt hvor man kunne rusle rundt med barnevogn og kose seg en lørdag. Jeg er ikke så glad i trange steder og mye mennesker, så for meg er det nok lit mer panikkartet. Uten barn kunne jeg sikkert tuslet rundt og handlet. Lite rosablogg over min opplevelse der altså. MEN veldig hyggelig selskap!

Vi gikk ut i Kuba-parken etterpå. Jeg er latterlig lite kjent i min egen by. Sånn er det når man er fra beste vest og egentlig har hatt alle tilbud der. Jeg har ikke sett allverdens grunn til å være turist i Oslo. Det må jeg gjøre mer av! 

I Kuba-parken er det en bro. På denne broen henger et stooort rosa hjerte. En stor hengelås. På den står det I<3 Oslo. Rundt henger det massevis av hengelåser med kjæresters navn. Nøklene skal visst kastes i Akerselven som går under broen. 

Vesla i full firsprang mot venninnen og broen.

Alle hengelåsene på ene siden av broen

Rett ovenfor broen kommer Akers-elven ned en liten foss. Her viser min totalt manglende kunnskap om Akers-elvens historie seg. Jeg vet nemlig ikke hvilke gamle fabrikklokaler vi var ved. Kanskje jeg skal skrive en bok om livet langs Akerselven. Historisk og i dag? Hvordan var det? Hvordan er det? Ville du lest den?

Anyway, her er elven. Vesla er rask. Hun er fryktløs. Og hun er trygg på alt. Så her måtte mor løpe litt for å hindre to-åringen  havne i vannet. EN nydelig vårdag, men litt kjølig for et bad.

 

Vår, fuglekvitter og jaggu en sneklokke

Det er vår. Det ER faktisk vår. Det ER det. Juuuhuuu!!

Sneen er nesten borte. Det er i dag 9 - NI - grader ute! Og nei, det er ikke i solen. Snakk om perfekt! Jeg ser at det spirer på syrinen.

Små planter presser seg opp av jorden. Det har kommet ett og annet grønt blad på en busk. Jeg har funnet sneklokker.

Dette er bare så fantastisk herlig. Jeg kjenner vinterens tungsinn sklir av skuldrene. Kroppen føles lettere, skuldrene ikke så tynget. Humøret er lettere og bedre. Det er nesten som om vinteren tar med seg en mørk tåke som den legger over hjernen. Klemmer litt sammen så hjernen ikke får puste. Men for solen skal mørket vike! Og nå er solen her. Det er lyst om morgenen. Det er lyst om kvelden.

For de som ikke har fått det med seg så er dette noe som gjør meg LYKKELIG!!!

Vi har tatt med naturen inn i stuen. Her er en (falsk) gullregn i full blomst sammen med noen kvister fra morell-treet og epletreet.

Vinterens snarvisitt

Ut av kjøkkenvinduet i går..

I går og lørdag var det vårstemning så det holdt. Det knoppet på trærne, så vi tok inn litt kvister fra morelltrærne og epletreet. Perfekt ikke sant? Ingenting annet kan gi slik en herlig forventningsfull kribling i hele kroppen. Nesten ingenting annet i hvertfall.

I dag... 

Og så var vinteren tilbake igjen. Regner med en snarvisitt bare. Det er + 1 grad ute, så ikke akkurat vintertemperatur. Jeg håper at det resulterer i at resten av sneen og isen forsvinner raskt. Det hadde vært gull. 

Jeg simpelthen ELSKER perioden fremover. Det gjør faktisk ingenting om det sner litt innimellom, så lenge det aller meste av tiden er snesmelting, sol, fuglekvitter og MASSE sildrende vann. 

Mens det sner ute, er jeg inne. I dag er vesla hjemme også. Feber i tre dager, så da tar vi en ekstra dag hjemme for sikkerhetsskyld. Vi har nemlig en slik perfekt sykdomsperiode. Kan det være bedre liksom? Syk mann, syk datter, slapp sønn. Hurra!! 

Men mens energien er på bånn, virus og bakterier er på topp, så driver jeg med håndarbeid:

Oslo-anorakken med fargekombinasjon Manglerud.
Strikket i Tykk Abuelita

Pulsvarmer og mansjetter i bambusgarn fra
Europris

Pannebånd til meg selv i bambusgarn fra Europris

Våryrhet... men litt tidlig

Det er litt tidlig med vårfølelse. Vi er ikke helt der riktig enda. Det var visst både 12 og 14 grader på vestsiden av landet, nærmere bestemt Åndalsnes, i går. Det smelter i rasende elver og asfalten ramler fram. Men det lukter ikke vår. Det lukter fortsatt vinter. Den klamme kalde hånden har ikke helt sluppet taket. Men det er ikke mye om å gjøre. Jeg tillater meg å være våryr, nyte at det er sol, fuglene kvitrer. Se så vakkert:

Det våres

Ute er det varmegrader. Sneen smelter. Og blir til is. Det er glatt og strengt tatt livsfarlig å bevege seg ute. Noen steder er det strødd. Så kommer det litt kaldvær og litt sne. Det blir litt bedre å gå et øyeblikk før det blir mer is. For hvert snefall, for hver varmegrad så smelter det. Det sildrer og renner. Jeg har hørt fugler kvitre i trærne. Vi er i midten av februar og det nærmer seg vår. Det lukter ikke vår enda. Vinteren har neppe fjernet sin klamme hånd riktig enda, men det nærmer seg. Snart er det småsko, tynn jakke og bukse uten ull under. Barn som er våte, sølete og lykkelige når de kommer inn etter å ha lekt ute. Det spirer, det gror. Det blir sommer, kortbukser og barbent. Ligge naken i solen og kjenne at vinteren tines vekk også fra benmargen. Grillmat som dufter i hele nabolaget. Kald øl fra kjøleskapet.

Her er det en som i hvertfall gleder seg over våren, og forsåvidt matfatet, nærmer seg.

Lykken i nuet, ved å nyte fremtidsutsiktene skal man ikke kimse av. Lev her og nå. Nyt øyeblikket. Selv om det betyr å nyte drømmen om vår og sommer som enda ikke har kommet.

Mens vi venter serveres jeg luftkaffe og trekake - rosa sådan. Nydelig!

Delikat tur på IKEA

Det beste som finnes må være kjøpesentre i helgen. Enda bedre er mylderet av voksne og barn som finner veien til IKEA en lørdag. Spesielt rundt tre-firetiden. Vi tok oss derfor en tur dit helgen som var. De hadde endelig fått inn denne:

De ble utsolgt en gang i høst, og har hatt problemer med produksjonen av en del helt siden da. Vi har derfor måttet vente. Men nå var den perfekte sengen endelig på plass, så vi måtte jo ut og shoppe. Og det på det BESTE tidspunktet ever! Nå ble det seng og madrass og ny madrass til vesla og det hele.

På vei til plukkelageret fant jeg disse:

Sjekk den flotte runde formen. De innbyr til te, suppe og peiskos en kald kveld. Eller litt is en varm sommerdag. De er genialt universelle og dekker alle behov. Yndige i farger og mønster og ergonomiske i utformingen. Og etersom jeg er perfekt lite privsbevisst så snakker vi ikke om hva de kostet.

Vi fant også disse:

Nydelige som virkelig gjør det ekstra når man skal drikke en kopp te.


Alt i alt en perfekt tur på IKEA en lørdag i tre-fire tiden.