Blåmandag

I dag er visst den offisielle blåmandag, dagen etter fastelavn og før fetetirsdag. Onsdag er det askeonsdag og fasten starter. 

Svømmebassenget, eller sandkassen som den vanligvis fungerer som, i Veslas barnehage. Regner med det blir endel våte barn i dag. Men vann er gøy om ikke annet.

Ut av vinduet i stuen min ser det slik ut:

Sludd:

Hverken vårlig eller vinterlig akkurat nå. Det er godt å være inne er hva det er.

Vi er ikke religiøse her, så det blir hverken fetetirsdag eller faste fra onsdag på oss. Men fastelavnsboller ble det i går. Høvdingen og Vesla overnattet hos besteforeldrene. Vesla var med å bake boller. Selv om jeg ikke egentlig spiser hvetemel annet enn lørdag og evt pizza en dag i uken, så måtte jeg jo smake. De var så gode som jeg husker mammas boller. Men det er litt morsomt. Hvetemel gir heftigere blodsukkerstigning enn sukker. Når man skal lage "sunnere" fastelavnsboller, så bytter man sukkeret i kremen med en eller annen erstatning, men beholder hvetemelet i bollene. Jeg er jo enig i at det er nødvendig for smaken, og alle monner drar, men det er litt festlig også.

I dag skal Lille og jeg på Helesestasjon på barselgruppemøte. Spennende å se hva slags barselgruppe vi blir plassert sammen med denne gangen. 

En ny vår

I dag er det mildt og fint ute. Det drypper fra taket. Solen har varmet , i ca fem minutter. Fuglene kvitret. Vi vet at vinteren kommer tilbake. Lure-vår!

Varmemenneske
Jeg er et utpreget varmemenneske. Jeg foretrekker sol, varme og svette fremfor kulde, ski og sne. Egentlig burde jeg flyttet til syd-Spania eller tilsvarende. Det er klimatiske forhold som passer meg bedre. Både utfra preferanser, men også utfra fysikk.

Jeg har slitt med fibromyalgi i mange år. På barneskolen allerede begynte jeg å merke smerter i hendene. Jeg var gjentatte ganger hos legen fordi vi trodde jeg hadde senebetennelse. De fant aldri noe, men jeg hadde ikke noe mindre vondt. En periode brukte jeg lærmansjetter som mine foreldre hadde brukt til behandling av senebetennelse. Det hjalp. Sannsynligvis var det med på å gi litt press, litt varme og litt avlastning. Mange år gikk før jeg fikk diagnosen. Deretter gikk det enda noen år før jeg fikk hjelp. Heldigvis fungerer legestanden bedre i forhold til den diagnosen i dag enn dengang da. Jeg har vel et lite problem med respekt for skolemedisin og skolemedisinere etter de rundene.

FIbromyalgi liker ikke kulde. I hvertfall ikke min. Enda verre er det om det er fuktig. Tørt og varmt klima er bra. Sånn at jeg blir gjennomvarm helt inn i kjernen av musklene. Det er best. Det er ikke så lett å få til. Ikke i Norge. Noen ganger tvinger jeg kroppen og hodet til å virke. Ren skjær vilje. Symptomer som følger med diagnosen er konsentrasjonsvansker og problemer med hukommelsen. Det stemmer bra det....

Lure-vår
Ettersom kroppen min liker å være gjennomvarm, liker sommer, så ble jeg sånn virkelig glad inni meg da det var antydning til vår ute i går. Selv om jeg vet at det skal fryse på igjen over helgen. Man må nyte det så lenge det varer tenker jeg. Nå er det sånn at jeg kan begynne å trille med Lille også. Uavhengig av om det fryser på igjen. Satser på en trilletur ila neste uke senest. Denne uken går...

Rart hvordan tiden bare rusler avgårde. Du merker det ikke egentlig. Øyeblikk på øyeblikk.  Ene avløser det andre. Sømløst. I en evig strøm. Derfor er det så viktig å være tilstede her og nå. For øyeblikket er for evig borte i det det dukket opp .

Men snart er det vår. Snart er det sommer. Det er allerede lysere ute. I mellomtiden skal jeg nyte at det spirer og gror inne.

Potteplanter
Før jul var det varme og kalde perioder. I en av de varme periodene tok gubben inn en kvist fra en busk som vi kaller gullregn, men som ikke heter det. Julaften hadde vi masse små gule blomster, og nå har vi en gren med grønne blader - i hvertfall om vi husker å gi den vann... SÅ inntil videre får våren min bestå av innevår.

Det er litt synd på denne akkurat nå ettersom vi hadde glemt å gi den vann. Noen som kan fortelle hva den heter?

                            

Orkide mot sne :-)                Julens svibel (den ene) blomstrer nå.              Avokadoplante av en sten.

Heller sent enn aldri kanskje

                             

            

Et forsøk på å plante en chilli-plante. De skal jo        Her skal vi så frø når våren er nærmere.
være ganske enkle, ikke sant? Foreløpig har jeg        Jeg koser meg masse med å se hva jeg får til av
bare fått en laaaaaang plante :-/                                  frø osv fra maten vi spiser. Fikk noen supre tomater i fjor

Flott utsikt her... om sommeren

Ha en god siste januar-uke i 2016!

Vår....brrr....

Snart er mai over og vi er lovet sommervarme. Kjempefint sier jeg, for nå er det ganske kaldt. I dag er det strålende sol, og man skulle tro det var godt og varmt. Jeg forsøkte derfor å sette meg ut. Nøt lunsjen min ute, men så kom det en sky. Og da var det ikke annet å gjøre enn å gå inn igjen. Brrrr....
17. mai var også kald. Selv de med bunad frøs. Ull var ikke nok. Det sier vel litt om effektiv temperatur.

Men selv om vi/jeg fryser, så stortrives plantene ute. Det er grønt og frodig. Det blomstrer og dufter nydelig. Snart kommer syrinene i full blomst. Sent men godt. Jordbærene har begynt å få blomster. Det er alltid stas, for da er det snart mulig å få seg en mums i hagen. Ettersom jeg ELSKER jordbær, så skulle jeg gjerne hatt en egen jordbæråker. Rett og slett. Tenk å kunne rusle ut og plukke seg en kurv eller to med solvarme, modne og søte Corona f. eks. Namme!

I år har vi faktisk vært ute og handlet sommerblomster. Koselig med blomster rundt inngangspartiet. Kjøpte også lavendel som vi har tenkt å ta inn i vinter. Den lukter godt, selv om den ikke ser allverdens staslig ut.... foreløpig i hvertfall. Tomater og agurk har vi satt ut også. Agurken tålte ikke overflyttingen, så den døde. Men jeg har sådde litt smått inne også, så får vi se om det bærer frukter etterhvert.

Ellers syns jeg disse er kjempefine:

Løytnantshjerter. Kanskje jeg skal lage plass til en i hagen?

Blomster gule blå...

En morgen sang vesla verdens nydeligste sang for meg:

"Blomster gule blå

Titter opp av marken nå

Vinker til mamma-lill

For hun er så snill"

Da smeltet jeg helt og fullstendig. Nesten så det rant en tåre eller to også. 

Det er en liten stund siden hun sang denne. Kom på det da trikken kjørte forbi et område med fine hvitveis som nikket og smilte til meg og til solen. 

Det er vår!!!

Fra vår til snarvisitt fra kong vinter

Her er et innlegg jeg skulle lagt ut for lenge siden. Jeg har bare ikke rukket å skrive det før nå. Noen ganger går dagene bare for fort uansett hva man fyller dem med, eller ikke fyller dem med.

Rett før påske, da vi trodde våren var på plass og vi koste oss over spirer på trær og busker og blomster små, så begynte det å snø! MYE! Nå var det meldt fra yr. Men likevel var mengden så enorm på kort tid at det ble kaos. Det var ikke sjans til å få måkt veiene. Det var for mye trafikk til at måkebilene fikk fart nok til å fjerne snøen. Det gjorde jo at det ble enda mer kaos og trafikken sto. Jeg klarte å få levert sønnen på skolen, men på vei til barnehagen ble det verre. Det er jo et lite stykke å kjøre, og trafikken sto. Jeg mener virkelig sto helt stille. Jeg kom ikke til det stillestående partiet før etter at jeg hadde passert siste mulighet for å snu. Det gjorde at jeg brukte to timer fra jeg kjørte til jeg var hjemme igjen. Halvannen time ned i køen ga jeg meg og kjørte hjem. Egentlig ga jeg opp tidligere, men jeg fikk ikke snudd. Med mengden snø, fotgjengere i veien osv, så turte jeg ikke risikere å bli stående på tvers. Der hadde jeg jo kunnet blitt stående ganske lenge. 

Men vesla og jeg reiste hjem igjen og koste oss hjemme i stedet. Fikk gått på ski og vært litt ute, men bare litt. Det var så dyp snø at det ikke var mulig for vesla å bevege seg! 

Med så mye snø ute, så nøt vi våren inne.... 

  
 

Det skal legges til at i dag, 13. april, faller det også snø! Ser ut til at Kong Vinter vil herje litt med oss i år. Og pantene jeg har sådd trenger mer plass og bør settes ut. Mulig jeg forsøker i slutten av uken og så får vi rett og slett se om de overlever.

Hvordan skrive en perfekt blogg?

Si det? Hvordan gjør man det? Og hvem avgjør om det er en perfekt blogg? Det finnes vel ingen objektiv sannhet for hva som er perfekt, men det er noe som er opp til den enkelte.

For meg er dette en fin øvelse i mindfullness. Eksistere i øyeblikket. Jeg puster dypt, gir slipp på alle tanker og fokusererer på at jeg skal skrive. Ikke på hva jeg skal fortelle om. Det hender jeg har noen EUREKA øyeblikk i forkant og vet hva jeg vil skrive om, men stort sett så må jeg sette meg ned med maskinen, puste dypt og så bare skrive. Se hva som trylles frem på skjermen. helt uten plan, planlegging, mål og mening. Og så blir det hva det blir.

Ute hører jeg fuglene kvitrer. Eller "blåker" som vesla på 2 år bedyrer at de gjør. Hyggelig bråk. Perfekt på en vårdag. Litt kaldt drag i luften. Overskyet, men solen slåss med skyene. Sneen er borte. Sneklokkene, krokusen, hestehoven er fremme. Det spirer i kassene jeg har sådd inne. Kan man være annet enn lykkelig i et perfekt liv?

  

Ikke så perfekt sier du? Kan ikke annet enn å klage. Pleier jeg å si. Men hva mener jeg egentlig med det? Mener jeg med det at jeg har det kjipt og vanskelig. Nei, absolutt ikke og tvert i mot. Hadde jeg hadde det kjipt, så hadde jeg kunnet gjøre noe med det. Jeg forsøker å ta tak i det som ikke er bra, eller helsefremmende for meg. Utover det, er det noe som ikke er bra, så kan jeg ikke gjøre noe med det. Da kan jeg bare klage. Fullstendig formålsløst og uten mål og mening. Hvorfor jeg sier det? Tja, si det.... Dårlig vane kanskje.

I dag skal jeg ikke klage. Jeg har tatt tak. Jeg tar tak. Det er vår i luften. Fuglene bråker og våren er i anmarsj.

Legger ved noen bilder jeg tok fra Son Quality og Spa torsdag/fredag forrige uke. Nydelig hotell. Fikk fantastisk suite. Flott utsikt. Ha en strålende dag alle. Ta tak der det er noe å ta tak i. La resten fare. Don't push the river.

 

En perfekt tur

Jeg ble invitert med på en liten tur i dag. Høvdingen skulle delta i en dokumentarfilm sammen med en kamerat fra klassen, så jeg om den andre mamman måtte følge gutta. Ettersom lillesøster der er like gammel som lillesøster her, så tok vi like gjerne med jentene også. Fantastisk tur!

Vi fikk trikket oss ned til sentrum, og en liten tur med buss. Gutta er så verdensvant at for dem var det lite spennende. For jentene, i hvertfall for Vesla, var det en helt ny opplevelse.

Gutta ble avlevert på et arkitektkontor som for anledningen var gjort om til filmstudio. Et skikkelig stereotypis arkitektkontor. Åpent landskap. Store vinduer. Mange pulter som sto tett etter hverandre. Og så arkitektlamper. Alle sammen grå. Til og med kjøkken/spisekroken var åpent landskap. En vegg av vinduer ut på  ene siden, og en litt høy lettvegg med skap på andre siden. Kortsidene var åpne. Og så var det høyt under taket. Morsomt kontor. Men ikke særlig kreativt.

Min venninne og jeg tok med jentene ut. Jeg har aldri vært på Vulkan/Mathallen før. Min venninne ble nok litt himmelfallen over min manglende erfaring i kafegjengeri. Det er vel snart to år siden sist. Eller noe sånt. 

Småjentene fikk seg i hvertfall en bolle på United Bakeries. Jeg endte med en ren kopp kaffe. De hadde H-melk men ikke fløte. Mor er jo litt sær. 

Mathallen var ikke noen romatisk foodcourt hvor man kunne rusle rundt med barnevogn og kose seg en lørdag. Jeg er ikke så glad i trange steder og mye mennesker, så for meg er det nok lit mer panikkartet. Uten barn kunne jeg sikkert tuslet rundt og handlet. Lite rosablogg over min opplevelse der altså. MEN veldig hyggelig selskap!

Vi gikk ut i Kuba-parken etterpå. Jeg er latterlig lite kjent i min egen by. Sånn er det når man er fra beste vest og egentlig har hatt alle tilbud der. Jeg har ikke sett allverdens grunn til å være turist i Oslo. Det må jeg gjøre mer av! 

I Kuba-parken er det en bro. På denne broen henger et stooort rosa hjerte. En stor hengelås. På den står det I<3 Oslo. Rundt henger det massevis av hengelåser med kjæresters navn. Nøklene skal visst kastes i Akerselven som går under broen. 

Vesla i full firsprang mot venninnen og broen.

Alle hengelåsene på ene siden av broen

Rett ovenfor broen kommer Akers-elven ned en liten foss. Her viser min totalt manglende kunnskap om Akers-elvens historie seg. Jeg vet nemlig ikke hvilke gamle fabrikklokaler vi var ved. Kanskje jeg skal skrive en bok om livet langs Akerselven. Historisk og i dag? Hvordan var det? Hvordan er det? Ville du lest den?

Anyway, her er elven. Vesla er rask. Hun er fryktløs. Og hun er trygg på alt. Så her måtte mor løpe litt for å hindre to-åringen  havne i vannet. EN nydelig vårdag, men litt kjølig for et bad.

 

Våryrhet... men litt tidlig

Det er litt tidlig med vårfølelse. Vi er ikke helt der riktig enda. Det var visst både 12 og 14 grader på vestsiden av landet, nærmere bestemt Åndalsnes, i går. Det smelter i rasende elver og asfalten ramler fram. Men det lukter ikke vår. Det lukter fortsatt vinter. Den klamme kalde hånden har ikke helt sluppet taket. Men det er ikke mye om å gjøre. Jeg tillater meg å være våryr, nyte at det er sol, fuglene kvitrer. Se så vakkert: