Vinterens snarvisitt

Ut av kjøkkenvinduet i går..

I går og lørdag var det vårstemning så det holdt. Det knoppet på trærne, så vi tok inn litt kvister fra morelltrærne og epletreet. Perfekt ikke sant? Ingenting annet kan gi slik en herlig forventningsfull kribling i hele kroppen. Nesten ingenting annet i hvertfall.

I dag... 

Og så var vinteren tilbake igjen. Regner med en snarvisitt bare. Det er + 1 grad ute, så ikke akkurat vintertemperatur. Jeg håper at det resulterer i at resten av sneen og isen forsvinner raskt. Det hadde vært gull. 

Jeg simpelthen ELSKER perioden fremover. Det gjør faktisk ingenting om det sner litt innimellom, så lenge det aller meste av tiden er snesmelting, sol, fuglekvitter og MASSE sildrende vann. 

Mens det sner ute, er jeg inne. I dag er vesla hjemme også. Feber i tre dager, så da tar vi en ekstra dag hjemme for sikkerhetsskyld. Vi har nemlig en slik perfekt sykdomsperiode. Kan det være bedre liksom? Syk mann, syk datter, slapp sønn. Hurra!! 

Men mens energien er på bånn, virus og bakterier er på topp, så driver jeg med håndarbeid:

Oslo-anorakken med fargekombinasjon Manglerud.
Strikket i Tykk Abuelita

Pulsvarmer og mansjetter i bambusgarn fra
Europris

Pannebånd til meg selv i bambusgarn fra Europris

Våryrhet... men litt tidlig

Det er litt tidlig med vårfølelse. Vi er ikke helt der riktig enda. Det var visst både 12 og 14 grader på vestsiden av landet, nærmere bestemt Åndalsnes, i går. Det smelter i rasende elver og asfalten ramler fram. Men det lukter ikke vår. Det lukter fortsatt vinter. Den klamme kalde hånden har ikke helt sluppet taket. Men det er ikke mye om å gjøre. Jeg tillater meg å være våryr, nyte at det er sol, fuglene kvitrer. Se så vakkert:

Det våres

Ute er det varmegrader. Sneen smelter. Og blir til is. Det er glatt og strengt tatt livsfarlig å bevege seg ute. Noen steder er det strødd. Så kommer det litt kaldvær og litt sne. Det blir litt bedre å gå et øyeblikk før det blir mer is. For hvert snefall, for hver varmegrad så smelter det. Det sildrer og renner. Jeg har hørt fugler kvitre i trærne. Vi er i midten av februar og det nærmer seg vår. Det lukter ikke vår enda. Vinteren har neppe fjernet sin klamme hånd riktig enda, men det nærmer seg. Snart er det småsko, tynn jakke og bukse uten ull under. Barn som er våte, sølete og lykkelige når de kommer inn etter å ha lekt ute. Det spirer, det gror. Det blir sommer, kortbukser og barbent. Ligge naken i solen og kjenne at vinteren tines vekk også fra benmargen. Grillmat som dufter i hele nabolaget. Kald øl fra kjøleskapet.

Her er det en som i hvertfall gleder seg over våren, og forsåvidt matfatet, nærmer seg.

Lykken i nuet, ved å nyte fremtidsutsiktene skal man ikke kimse av. Lev her og nå. Nyt øyeblikket. Selv om det betyr å nyte drømmen om vår og sommer som enda ikke har kommet.

Mens vi venter serveres jeg luftkaffe og trekake - rosa sådan. Nydelig!

Delikat tur på IKEA

Det beste som finnes må være kjøpesentre i helgen. Enda bedre er mylderet av voksne og barn som finner veien til IKEA en lørdag. Spesielt rundt tre-firetiden. Vi tok oss derfor en tur dit helgen som var. De hadde endelig fått inn denne:

De ble utsolgt en gang i høst, og har hatt problemer med produksjonen av en del helt siden da. Vi har derfor måttet vente. Men nå var den perfekte sengen endelig på plass, så vi måtte jo ut og shoppe. Og det på det BESTE tidspunktet ever! Nå ble det seng og madrass og ny madrass til vesla og det hele.

På vei til plukkelageret fant jeg disse:

Sjekk den flotte runde formen. De innbyr til te, suppe og peiskos en kald kveld. Eller litt is en varm sommerdag. De er genialt universelle og dekker alle behov. Yndige i farger og mønster og ergonomiske i utformingen. Og etersom jeg er perfekt lite privsbevisst så snakker vi ikke om hva de kostet.

Vi fant også disse:

Nydelige som virkelig gjør det ekstra når man skal drikke en kopp te.


Alt i alt en perfekt tur på IKEA en lørdag i tre-fire tiden.

Det perfekte i det uperfekte

IPerfekt er så mye. I min verden er det perfekte i det uperfekte. En skitur med passe sutrete unger, sliten gubbe, og grinete kjerring. Det er livet. Livet er perfekt. Derfor nyter jeg nå den fantastiske utsikten av at sneen som kom i går (ish) nå smelter bort mens tåka invaderer utsynet. Det forventes herlig glatte veier, og stor mulighet for skøyteis. Skisesongen kommer kanskje tilbake en snartur, før det fortsetter å være perfekt overskyet og enda ikke vår.

Herlige utfordringer. Logistikk som knapt går i hop. Klær som må vaskes. Hus som må ryddes. Mor som er sliten. En herlig stor kopp te.

Legg merke til den innbydende formen. Perfekt ergonomisk formet hank. Kant som hypnotiserer deg til å nyte den lukseriøse varme drikken som befinner seg bak den vakre, estetiske fasaden. Mmmm...

#happywifehappylife osv

Perfekt is og holke

Ettersom alt i min tilværelse er perfekt, så er også en tur ut for å ake perfekt. Selv når sneen er erstattet med is og holke.

Denne helgen har inneholdt endel av de vanlige sysler for å opprettholde et perfekt hjem i sin skjønneste ro, orden og innenfor myndighetenes hygienekrav for private hjem. Mannen skal trene for å ta svart belte i kampkunst til sommeren, så han var opptatt med nettopp trening. Jeg gjennomførte dette løpet for ett år siden, så nå er det mannens tur. Lørdag var jeg derfor sammen med barna, støvkost og gulvmopp.

Søndag derimot. Søndag. Da skulle vi i akebakken. Gjett om vi skulle ha en perfekt tur i akebakken. Vi pakket med oss barna, ski og akebrett. Vesla sovnet på de fem minuttene vi brukte på å kjøre bort. Hun var visst sliten etter en perfekt morgen. Høvdingen ville ut og ake. Vi parkerte bilen, utenfor bommen selvsagt, og ruslet avgårde.

Heldigvis er vi stødige og i god balanse fysisk og mentalt begge to. Det kom godt med for der det var masse deilig hvit, knitrende sne for en uke siden, var det nå omdannet til en noe hardere og glattere substans. Vi brude hatt skøyter tror jeg.

Vi kom oss til enden av sletta. Den var dekket av is. Vi skulle til andre enden for å ake. Det var bare å fatte mot og begynne å gå. Sa jeg gå? Skli mente jeg. Og plumpe der det var diiger vanndammer, eller heller små innsjøer, under isen. Godt mine perfekte vintersko er vanntette.

Vi kom oss etterhvert over på andre siden av bekken etter vann. Eller andre siden av slette for å finne en akebakke. På alle fire klarte vi å karre oss opp noen stakkars meter før vi satte utfor. Det gikk ganske så fort og var morsomt! Jeg var selvsagt akkurat passe redd for at vi skulle falle av og slå oss på isen, sånn at turen ble helt perfekt. Morro var det.

Rusleturen tilbake til bilen tok en brøkdel av tiden, og totalt brukte vi ca 40 minutter. Perfekt uttelling.

Hjemme lagde jeg Stjernas rømmevafler og drakk kakao. Dette er et perfekt lite helgekosemåltid:

4 egg
1 boks rømme
100 g smør og
5-6 ts jbk
Jeg slang oppi en dæsj vaniljepulver også (ikke vaniljesukker men pulver!)

Disse var innmari gode! Smakte ikke eggete som mange lchf kan gjøre. Kakaoen var også passende lchf:

1.5 dl kremfløte
1 dl kokende vann
1 -1.5 ss bake kakao

Bland og kos. Hadde oppi krem også

Jeg var mett resten av kvelden, men nøt likevel en perfekt middag litt senere.

Rett og slett en perfekt helg!

Ukesperfeksjon

Nok en superduper uke går mot slutten Alt er bare perfekt her i verden og det er bare sååå digg. Ting går i ett, ungene krangler innimellom, huset er bomba, vi har fortsatt ikke hushjelp eller vaskehjelp, men vi har hverdagen. Vi kan ikke annet enn å klage. I-landsproblemer er også problemer.

I dag snedde det og regnet, og underkjølt regn og det hele. Mange som klaget på lang reisetid hjem. Hvorfor ikke bare nyte litt ekstra alenetid? Surf litt. Ring en venn. Et par timers reise på vei hjem fra jobb innimellom må man vel klare å overleve uten sure miner. I sekulariserte Norge så kan vi jo ikke akkurat klage til værgudene heller? Eller kanskje vi skal klage til alle gudene samtidig? Nei, jeg vet det! Det er Siv og Ernas feil. Det meste er jo deres feil nå om dagen har jeg sett. Også det som ble vedtatt av forrige Regjering. Makan. At de ikke endret det.

Men med så mye som er dumt, så er det jo bra at flere FrP kommuner sier ja til å ta i mot Mullah Krekar. Det må føles varmt og inkluderende for en mann de fleste har bed om at skal kastes ut av landet og til den visse død. Jeg leste flere ordførere som ga varme ord med velkomstønsker i VG i dag. Spesielt godt likte jeg ideen om Vardø.... Der ville Mullah Krekar hatt det fint tror jeg. Godt nord for Moralsirkelen i vind og mørke/lys.

Snart er det helg, og vi satser på litt av hvert av aktiviteter. Med litt snø og passe temperatur så kanskje vi får både akt og gått på ski. Vi oppdateres!