Verdens underholdsningsverdi

Noen ganger er det fantastisk å hoppe av karusellen. Den karusellen som heter livet. Der alt bare raser forbi og man lar seg engasjere i både dette og hint. Kan man stå litt på sidelinjen, betrakte alle som snurrer rundt og rundt, som forsøker å holde seg på mens følelser og virkelighet sliter i dem. Høres ganske negativt ut? Vel, det er egentlig ganske underholdende.

Jeg snakker ikke om en ondskapsfull iakttakelse. Jeg snakker om det å se en situasjon fra utsiden. Se hvordan menneskene er små. Er egosentriske. Er opptatt av sitt eget ego. Kjenne en tilfredsstillelse i at man klarer å ikke la seg rive med, men se på verden, se på karusellen. Bare eksistere. Jeg er.

Og så er det mange andre ganger man ikke klarer å hoppe av. Bare betrakte.

Nå skal jeg hoppe på karusellen igjen. Jeg skal nyte den J*** magien med å være gravid. Sparkes så middagen aldri blir liggende der den skal ligge, urinblæra brukes vekselsvis som trampoline og pute, bekkenet slarker i alle retninger og energien ble lagt igjen en gang i august. Godt det blir langt mer magisk når barnet er ute. Da er det andre magiske elementer jeg skal betrakte - i spedd kroppsvæsker og manglende søvn.

Noen dager er man bare irritert...

Noen dager er bare sånn. Man er irritert. Egentlig uten grunn. Jeg har en sånn dag i dag. Jeg hadde ikke egentlig det da jeg våknet. Jeg hadde egentlig en ganske god morgen. Harmonisk, rolig og god tid til å vekke barna og få oss klare til skole og barnehage. Ettersom jeg sliter med bekkenløsning, så er jeg 70% sykemeldt og skulle ikke på jobb i dag. Men jeg hadde time hos jordmor kl 0900, så jeg hadde egentlig ganske god tid.

Rolig, harmonisk. Rakk til og med en kjapp skravlings med en venninne jeg ikke har snakket med på aaaaaaaltfor lenge på vei mellom barnehage og jordmor. Alt var forresten bra med mor og barn. Skal på 3D UL senere i dag, så da får vi titte på vidunderet i magen også.

Men ett eller annet skjedde på veien. Jeg er irritert i kroppen. Sikkert da også irritert i humøret, men ettersom jeg ikke snakker med noen så er det vanskelig å egentlig vite. Kan det være at jeg bare har overskudd av energi og opplever det som irritasjon. Det ville være typisk meg isf.

Irritasjonen har nå medført at jeg ikke fikk sove noe særlig. Fikk hvilt en times tid da og det hjelper jo på, så får vi se hva slags ettermiddag vi får.

Det jeg i det siste har kjent aller mest på er at jeg gleder meg til å få tilbake kroppen min. Det er absolutt hyggelig å gå gravid, men jeg gleder meg til å bli smertefri - fra bekkenet i hvertfall. Og til jeg kan trene og bevege meg mer normalt igjen. Gå turer. Styrketrening. Hapkido og Taekwondo. Skal bli bra. Men er nok fortsatt 4 måneder-ish til jeg er der. Før det er det jul med alt det innebærer.

Etter den søte kløe - dagen derpå

Da er denne gangens lokalvalg over. De borgelige har gått tilbake mange steder og man har valgt inn røde og mange steder grønne. Dette skremmer meg noe helt vanvittig! Norge er økonomisk på vei nedover, da trenger vi ikke Arbeiderpartiet. Eller i hvertfall ikke Ap. Ikke legger de til rette for å stiumlere til vekst og ikke gir de godene til de som trenger det for det ekstra de tar inn i skatter og avgifter. Faktisk er min opplevelse av selvutnevnte sosialister, de som snakker høyest om solidaritet og fellesskap at de er de mest selvsentrerte og egoistiske. Min personlige erfaring er at de tør ihvertfall ikke å reelt stille opp for andre dersom det ikke gagner dem selv..... Men de roper veldig høyt.

Det har vært valg og folket har talt. Heldigvis bor vi i et demokrati hvor alle kan og skal høres. Dessverre bor vi i et demokrati hvor alle skal og kan høres. En venn av en venn på facebook sa det treffende: "Ikke alle folk er smarte. Folk gjør dumme ting". Nå sa hun det til inntekt for flertallets diktatur, for "han staten" som vet beste for enkeltmennesket. Men hun har rett. Folk er ikke smarte og folk gjør dumme ting. Dessverre er det mange da som mener at dumhetene må pulveriseres på flertallet.

Jeg liker individuell frihet. Individuelt ansvar. Vi er alle vår egen lykkes smed. Og vi må alle ta ansvar for hverandre. Men om alle passer på seg selv fremfor alle andre, så er det langt færre som trenger hjelp og bistand.

Heldigvis er det bare fire år til neste valg, mye kan skje og det er begrenset hva de røde, de grønne osv kan finne på av tull og tøys.

Sjelefred

Jeg har en venninne som lærer barna sine det viktigste noen kan lære i løpet av livet. Man skal gjøre det som gir en selv sjelefred. Jeg liker den tanken så godt at nå forsøker jeg å lære meg selv å gjøre de valgene som gir meg sjelefred. Hva andre måtte mene om valgene jeg gjør, betyr de noe? Nei, i grunnen ikke.

Jeg har flere ganger blitt omtalt som og beskrevet som Harry. En annen venninne påpekte at hun heller ville være Harry enn snobbete. Og vet du hva? Jeg er helt enig! Jeg vil heller være Harry enn snobbete. Og da var vi tilbake til hva som gir meg sjelefred.

Jeg får det ikke bra ved å gjøre og mene det som noen andre mener er korrekt. Tvert i mot. Det gir meg sure oppstøt og magesyre. Jeg blir urolig og sint. Ikke mye sjelefred over det. ANtakelig betyr dette at jeg må ta noen "sjanser". Det er egentlig ikke å ta sjanser, men det oppleves kanskje sånn fordi jeg da må gjøre noen valg som kanskje ikke er innenfor politisk korrekt. Tidligere har jeg også gjort disse valgene, men motivert av noe annet. Mange av mine valg er motivert av trass. Nå skal de motiveres av hva som er bra for meg.

Jeg ser på flyktningekrisen rundt meg, og kjenner at jeg blir stresset. Jeg ønsker å hjelpe dem. Jeg ønsker ISIS bombet sønder og sammen. Jeg ønsker sjelefred og likeverd for alle. Jeg ønsker like rettigheter for kvinner. Hvordan skal man få til dette? Jeg sender ikke penger til en eller annen obskur organisasjon som popper opp og tar masse betalt for administrasjon. For alt jeg vet står ISIS bak noen av organisasjonene. Det er naivt å tro at ikke de sender terrorister inn i Europa sammen med flyktningene. Hvordan skal man kunne luke dem ut? Jeg vil hjelpe de som trenger det, uten å støtte djevler i menneskeham.

I det siste har det vært endel fokus på voldtekter av kvinner i India også. Landsbyrådet skal beordre voldtekt, gjerne gruppevoldtekt, av kvinner som straff. Straffen kan godt være for noe andre har gjort. En bror kanskje. Syndebukk. Jeg klarer ikke å engasjere meg like mye i likelønnsarbeidet i Norge.

Tenk om alle kunne hatt fokus på seg selv? Sin egen sjelefred og lykke? Til stadighet ser vi at makt avler idioter. Jeg ser igjen og igjen at mennesker med makt blir mer opptatt av seg selv og en nær, sær krets, fremfor å benytte muligheten til et felles beste for dem man er opptatt av. Kommunikasjon og omtanke forsvinner. Hvorfor er det så viktig å vise seg frem? Jeg pleier å kalle det penis-klasking... andre kaller det samme fenomenet tilsvarende. Menn er ikke alene om dette. Begrepet kommer bare som følge av at menn ofte er opptatt av størrelse...

Jeg er glad min hobby, taekwondo, (også) inneholder mennesker som ser at den enkelte må få definere hva kampkunsten er for dem. Friheten til å selv finne sjelefred innenfor det fysiske og psykiske vi lærer som utøvere.

Jeg velger sjelefred.

Vår....brrr....

Snart er mai over og vi er lovet sommervarme. Kjempefint sier jeg, for nå er det ganske kaldt. I dag er det strålende sol, og man skulle tro det var godt og varmt. Jeg forsøkte derfor å sette meg ut. Nøt lunsjen min ute, men så kom det en sky. Og da var det ikke annet å gjøre enn å gå inn igjen. Brrrr....
17. mai var også kald. Selv de med bunad frøs. Ull var ikke nok. Det sier vel litt om effektiv temperatur.

Men selv om vi/jeg fryser, så stortrives plantene ute. Det er grønt og frodig. Det blomstrer og dufter nydelig. Snart kommer syrinene i full blomst. Sent men godt. Jordbærene har begynt å få blomster. Det er alltid stas, for da er det snart mulig å få seg en mums i hagen. Ettersom jeg ELSKER jordbær, så skulle jeg gjerne hatt en egen jordbæråker. Rett og slett. Tenk å kunne rusle ut og plukke seg en kurv eller to med solvarme, modne og søte Corona f. eks. Namme!

I år har vi faktisk vært ute og handlet sommerblomster. Koselig med blomster rundt inngangspartiet. Kjøpte også lavendel som vi har tenkt å ta inn i vinter. Den lukter godt, selv om den ikke ser allverdens staslig ut.... foreløpig i hvertfall. Tomater og agurk har vi satt ut også. Agurken tålte ikke overflyttingen, så den døde. Men jeg har sådde litt smått inne også, så får vi se om det bærer frukter etterhvert.

Ellers syns jeg disse er kjempefine:

Løytnantshjerter. Kanskje jeg skal lage plass til en i hagen?

Regnværsperspektiver

Verden er som den skal være. Det regner. Litt sånn fra alle kanter. Det er grått og snart 17. mai. Det er akkurat som det skal være egentlig. Blomstene springer, det er et fantastisk skue av morelltrær, kirsebær og epletrær. Vi burde egentlig vært i botanisk have hver dag. På med regntøy og ut i frisk luft. Vi kan ikke klage. Her på berget. Trygt, godt, tørt og varmt - om vi er inne eller kler oss skikkelig.

I Nepal er de rammet av et nytt jordskjelv. Japan har mål rystelser i havet og venter et stort jordskjelv. I Middelhavet drukner mennesker an masse fordi de forsøker å flykte til en bedre verden, rømme fra vold og overgrep. De tar sjansen på kalde og kyniske mellommenn som egentlig ikke er opptatt av om de overlever eller ei. De er bare opptatt av pengene hvert individ betaler.

Regnet her er i hvertfall rent. VI har det trygt. Vi har bilavgifter og venter dyrere strøm. Men vi har det godt. Vi har russ som kan tillate seg russelåter som er så bortinatta idiotiske at de ikke engang er for opprør mot det etablerte å regne. Fordi de har det trygt og godt. Men vi er trygge. Enn så lenge....

Blomster gule blå...

En morgen sang vesla verdens nydeligste sang for meg:

"Blomster gule blå

Titter opp av marken nå

Vinker til mamma-lill

For hun er så snill"

Da smeltet jeg helt og fullstendig. Nesten så det rant en tåre eller to også. 

Det er en liten stund siden hun sang denne. Kom på det da trikken kjørte forbi et område med fine hvitveis som nikket og smilte til meg og til solen. 

Det er vår!!!