Hvis du er som meg, så har du et godt arsenal av monstre. Min samboer påstår jeg har et skrekkabinett av dem. Og det har han egentlig helt rett i.
Mine monstre
Spesielt når jeg er gravid og perioden mens babyen er...tja... baby....så har jeg et helt vanvittig spekter av monstre. De fleste tør jeg ikke fortelle om. Mye er rett og slett absurd. endel er selvsagt preget av nyhetsbildet. Det er grunnen til at jeg ikke leser noe særlig nyheter om dagen. Jeg blar meg gjennom overskriftene til VG og forsøker å få med meg et magasin eller så. Men jeg må være selektiv. Spesielt når det kommer til seksualrelaterte forbrytelser. Enda mer om de forbrytelsene er relatert til barn.
Jeg ser for meg de skrekkeligste scenarier. jeg vet jo at det er trygt i Norge. Ganske trygt i hvertfall. Men likevel dukker det opp monstre. Jeg ser dem der de hånflirer av meg mens jeg kjenner angsten gripe tak i hjertet, magen og pusten min. Jævla monstre!
Lysets kraft
Det høres helt new age ut, men lys på monstrene. Det gjør jeg når de viser seg og jeg ikke ønsker dem. Jeg har forsøkt å ignorere, overse, tvinge dem bort osv. Alle de "vanlige" knepene med rasjonalisering og fornektelse. De blir bare sterkere. Jo mer jeg fornekter dem, jo mer jeg forteller meg at dette kommer aldri til å skje, jo verre blir de. De blir mer intense i form av at bildene de skaper i hodet mitt, og er langt mer langvarige, tydelige og bestialske.
Jeg har over årene oppdaget at jeg kan ikke kjempe mot dem. De er der. Jeg må akseptere dem. Jeg må akseptere at de er der. Jeg vet ikke om de er der fordi jeg er opplært til å være redd for mangt og meget hjemmefra - noe jeg jo forsåvidt er,- eller om det er ene genetisk sammenheng. Det spiller ingen rolle egentlig. Jeg er sånn.
For å få kontroll på monsterne, for ikke å ende med panikkangst og at jeg er redd for alt, så har jeg begynt å øve meg på å akseptere at de er der.
Aksept - her og nå
Egentlig er jeg tilbake til det jeg har skrevet om før: Aksept av "nå" akkurat som det er. Jeg kan ikke tvinge ene eller andre veien. Det som er, det er. Det som har vært er kun en del av min hukommelse. Det som ligger i fremtiden- vel det er bare fantasi om hva som kan bli. På samme måten som aksept av det som er vil gi et roligere og lykkeligere liv på generell basis, så er det lettere å se og få kontroll på monstrene ved å akseptere her og nå.
Denne aksepten av monstrene, av bildene de gir meg, kontrollen til å avslutte filmen som plager meg er nøkkelen. Når jeg er der, så forsøker jeg å ta et skritt tilbake. Jeg forsøker å betrakte monsteret. Jeg ser det. Jeg ser hva det gjør. Jeg hører hva det sier. Jeg betrakter. Jeg dømmer ikke. Jeg mener ingenting om det jeg får se og høre. Jeg formidler det ikke. Jeg bare observerer det. Det er nesten som om jeg ser at monsteret blir litt irritert og forsvinner. Litt etter litt. Ikke "pooff" så er det borte for alltid. Men mer som et stort monster med skummel og rungende dyp røst som blir mindre og mindre med mer or mer pipende stemme. Litt absurdulum!
Objektivt blikk
Jeg anbefaler det som metode. Neste gang monstrene banker på døren og begynner å gjøre ugjerningene sine. Se på dem. Aksepter at de er der. Betrakt dem. Ikke la dem bringe deg ned i egen verden, men se på at de forsøker. Se på at de jobber. Legg merke til lukter, lyder, smak. Alt dette vil du merke, selv om det bare er i din egen fantasi. Se på det. Godta det. Plutselig forsvinner det. Mine monstre er der. For all del. Men de har ikke samme grepet på meg lenger. Jeg øver også på å få overført denne måten å håndtere dem på til andre sider av livet.
Viser innlegg med etiketten makt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten makt. Vis alle innlegg
onsdag 10. februar 2016
fredag 22. januar 2016
Kvinner og idrettspolitikk
De siste dagenes nyhetsoppslag viser en sørgelig underrepresentasjon av kvinner i idrettspolitikken. Den ene siden mener det er et tap og at man må kvotere inn kvinner. Den andre hevder det er fordi kvinner mangler ambisjoner.
Kjønnskvotering
VG har i tre artikler de siste dagene satt lys på idrettspolitikken, her, her og her. Det er klassisk kjønnsargumentasjon, egentlig fra begge sider. Personlig er jeg i beste fall skeptisk til kjønnskvotering. Samtidig har jeg blitt mindre skeptisk og kategorisk med årene. Jeg ser at alle miljø rett og slett blir bedre av at man er et mangfold. Da lærer man også respekt og man finner andre løsninger.
Mange posisjoner i verden tildeles - gjerne uten forutgående åpen eller offentlig søknadsprosess. Også i det offentlige har man funnet smutthull som gjør dette mulig. Den som sitter med makten i tilsettingsprosesser, gir posisjonen til en som vedkommende ønsker inn. Helt i Harald Eias ånd, så tilsetter nok derfor menn andre menn. Se hans kronikk om Menn som elsker menn. Dessverre mister de helheten i prosessen. De ser ikke at ulikhet og forskjeller kan drive livet, idretten, arbeidsplassen osv videre.
Bare kvinner er bedre enn bare menn
Hadde kvinner styrt verden så ville den vært et bedre sted. Hørt den før? Skikkelig sprøyt og pølsevev! Det ville ikke vært mindre krig, sult og nød. Det ville bare vært andre grunner. Det er snakk om menneskelige egenskaper og mekanismer. Ikke kjønnslige.
Min arbeidsplass består i stor grad av kvinner. Noen få menn. Oppover i systemet er det litt både og. Men lokalt er vi stort sett kvinner. Har vi det bedre enn anleggsarbeiderne som ofte har overvekt av menn? Neppe! Vi burde kvotert inn menn. Dessverre er stort sett kvinnene bedre kvalifisert, slik at det ikke er noen menn å kvotere.
Makt er en menneskelig mekanisme. Vi blir alle påvirket av å ha makt, og vi ønsker alle makt i en eller annen grad. Det er ikke slik at dette er begrenset til menn, eller noen få individer. Likevel er det slik at det er flest menn med "makt" i styrerom, i lederposisjoner. Det er sikkert mange grunner til dette og forskjellige varianter ulike steder. Jeg har noen tanker om årsaker, men det er ikke hovedpoenget mitt her. Poenget er ikke hvorfor, men at bedriften, idretten, hvadetennmåttevære ville blitt driftet bedre med kvinner og menn.Vi er like. Vi er ulike. Vi utfyller hverandre. Vi hjelper hverandre å få frem det beste - og det verste.
Jeg ser i idretten jeg selv driver med. Der er det mange menn. Det er mye makt. Det er mye politikk. Det er mye rot. De hadde hatt svært godt av å få inn noen kvinner. Men det må være tøffe damer med sine meningers mot. Gode strateger. Flinke manipulatorer. Ja, faktisk må de kunne manipulere. De må kunne overbevise.
Hvordan skal vi kunne oppnå en likere fordeling? Jeg vet ikke. Kanskje jeg selv skal stille til et verv?
Kjønnskvotering
VG har i tre artikler de siste dagene satt lys på idrettspolitikken, her, her og her. Det er klassisk kjønnsargumentasjon, egentlig fra begge sider. Personlig er jeg i beste fall skeptisk til kjønnskvotering. Samtidig har jeg blitt mindre skeptisk og kategorisk med årene. Jeg ser at alle miljø rett og slett blir bedre av at man er et mangfold. Da lærer man også respekt og man finner andre løsninger.
Mange posisjoner i verden tildeles - gjerne uten forutgående åpen eller offentlig søknadsprosess. Også i det offentlige har man funnet smutthull som gjør dette mulig. Den som sitter med makten i tilsettingsprosesser, gir posisjonen til en som vedkommende ønsker inn. Helt i Harald Eias ånd, så tilsetter nok derfor menn andre menn. Se hans kronikk om Menn som elsker menn. Dessverre mister de helheten i prosessen. De ser ikke at ulikhet og forskjeller kan drive livet, idretten, arbeidsplassen osv videre.
Bare kvinner er bedre enn bare menn
Hadde kvinner styrt verden så ville den vært et bedre sted. Hørt den før? Skikkelig sprøyt og pølsevev! Det ville ikke vært mindre krig, sult og nød. Det ville bare vært andre grunner. Det er snakk om menneskelige egenskaper og mekanismer. Ikke kjønnslige.
Min arbeidsplass består i stor grad av kvinner. Noen få menn. Oppover i systemet er det litt både og. Men lokalt er vi stort sett kvinner. Har vi det bedre enn anleggsarbeiderne som ofte har overvekt av menn? Neppe! Vi burde kvotert inn menn. Dessverre er stort sett kvinnene bedre kvalifisert, slik at det ikke er noen menn å kvotere.
Makt er en menneskelig mekanisme. Vi blir alle påvirket av å ha makt, og vi ønsker alle makt i en eller annen grad. Det er ikke slik at dette er begrenset til menn, eller noen få individer. Likevel er det slik at det er flest menn med "makt" i styrerom, i lederposisjoner. Det er sikkert mange grunner til dette og forskjellige varianter ulike steder. Jeg har noen tanker om årsaker, men det er ikke hovedpoenget mitt her. Poenget er ikke hvorfor, men at bedriften, idretten, hvadetennmåttevære ville blitt driftet bedre med kvinner og menn.Vi er like. Vi er ulike. Vi utfyller hverandre. Vi hjelper hverandre å få frem det beste - og det verste.
Jeg ser i idretten jeg selv driver med. Der er det mange menn. Det er mye makt. Det er mye politikk. Det er mye rot. De hadde hatt svært godt av å få inn noen kvinner. Men det må være tøffe damer med sine meningers mot. Gode strateger. Flinke manipulatorer. Ja, faktisk må de kunne manipulere. De må kunne overbevise.
Hvordan skal vi kunne oppnå en likere fordeling? Jeg vet ikke. Kanskje jeg selv skal stille til et verv?
mandag 7. desember 2015
Venter.... og litt tanker om overgrep
Det kjent uttrykket er at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Jeg pleier å omskrive det til at den som venter på noe godt venter. Men nå vet jeg jo at det jeg venter på er godt og det er ikke forgjeves. Begynner å glede meg masse til å treffe lille nå. Begynner å bli litt utålmodig på at hun skal komme, samtidig som jeg egentlig er helt rolig på det. Snart er hun her :-) Yay!
Jeg har de siste månedene vært forsiktig med å lese nyheter. Grunnen til det er rett og slett at jeg har nok monstre i fantasien om jeg ikke skal bidra med virkelighetens monstre også. Noen dager blar jeg likevel gjennom dagbladet.no og vg.no I dag merket jeg meg en artikkel om en pedofiliring i Trøndelag. Den er visst av de største som er oppdaget i Norge, også med forgreininger til utlandet. Heldigvis var ikke artikkelen særlig grafisk. Ellers ville jeg fått problemer med dette etterpå. Samtidig klarer jeg ikke å la være å lese. Dette er et tema som opptar meg. Jeg skjønner det ikke. Jeg skjønner ikke hvordan voksne mennesker kan tenne på å skade andre mennesker og i hvertfall ikke barn. Egentlig burde jeg kanskje lest kriminologi og psykologi. Men jeg vet ikke om jeg klarer det dypdykket. Ikke nå.
For en tid tilbake hadde vg.no en serie som het "nedlasterne". Jeg leste de to første artiklene i serien. Det sto ingenting grafisk der. For å få en viss ide om innholdet i de nedlastede filene som ble omtalt, så var det likevel nok å se på titlene. De hjemsøker meg enda....
Når jeg da var ferdig med dykket i verdens avskum, så titter jeg på facebook. Øverst står det en tekst fra en norsk venstrevridd forskerdame som heter Dr. Unni Wikan. Hun skal visst ha bodd flere år i arabiske land i den grad det er relevant og interessant. Teksten jeg sikter til er en uttalelse om at norske kvinner er naive og må skjønne at vi bor i et flerkulturelt samfunn og at vi må ta høyde for at menn fra enkelte kulturer voldtar pga norske kvinners oppførsel og klesdrakt.
Min første kommentar til dette sitatet er rett og slett veldig enkelt: Under disse forutsetningene så vil jeg ikke ha et multikulturelt samfunn. Enkelt og greit. Men nå tror ikke jeg på at verden er riktig så svart/hvit som denne personen fremstiller det. Jeg tror jeg har møtt like mange "hvite/kristne" menn som ikke respekterer, eller respekterer kvinner for den de er og deres opptreden, som jeg har møtt "multikulturelle" menn som respekterer eller ikke respekterer kvinner. Såvidt jeg har oppdaget så er det også svært mange "hvite/kristne" menn som mener voldtekt er kvinnens ansvar eller skyld. Stakkars de skjønte ikke, hun sa først ja, hun sa ikke nei, hun gjorde ikke motstand. Osv. Osv.
Når dette er sagt så må jeg si meg litt enig i at kvinner må ta noe ansvar selv. Ikke for en opplevd voldtekt. Men vi må ta ansvar for å ikke sette oss i situasjoner vi VET innebærer risiko. Så kan man si at vi skal ha full frihet i et likestilt og demokratisk samfunn. Det kan også den mørkhudede hevde mens han oppsøker Ku Klux Klan eller tilsvarende, eller den hvite mann som oppsøker IS tilhengere i Norge. Poenget mitt? Poenget er at noen situasjoner kan vi unngå. Ikke gå alene gjennom parkene i Oslo om natten. Ikke drikk deg stupfull og vandre alene. Ikke bli med tre fremmende menn inn i deres campingvogn/hotellrom osv. Egentlig ganske enkle regler. Ta litt ansvar for egen sikkerhet og naivitet.
Det du derimot skal kunne gjøre er å være på en fest blant venner og sovne på sofaen. Du skal kunne ta taxi eller buss hjem alene. Gå halvnaken på fest, på byen osv uten at noen skal tillate seg å ta på deg på noe som helst vis uten at du har godkjent det.
Du har alltid lov til å si nei. Om disse "multikulturelle" ikke skjønner at du sier nei fordi skjørtet ditt ikke dekker anklene, så burde det vært hans problem. Om jeg går i bikini på byen - okei det er noe med den alminnelige bluferdigheten som hindrer at jeg gjør det, men sett at - så skal jeg kunne gå hjem igjen helt uten å ha blitt kladdet på av noen som helst mann. Og om jeg først sier ja, bare tafse, og jeg ombestemmer meg, så må jeg kunne få lov til det! Ja, takk jeg vil gjerne ha en kopp te. Halvveis ombestemmer jeg meg og ønsker ikke resten. Er det lov og greit? Ja, selvsagt!!
Hvis det er slik at dette ikke er sånn det er, og det vet vi jo at det ikke er, så har samfunnet som sådan sviktet. Kvinnene er sviktet og mennene er sviktet - både de "hvite" og det "multikulturelle". Kvinner skal ta forholdsregler som nevnt over. Men menn skal respektere kvinner. Hvis ikke har samfunnet sviktet begge. For de "multikulturelle" så har samfunnet sviktet i forhold til opplæring.
Vi som er foreldre har et ansvar her. Alle peker på at vi har et ansvar for å lære jentene å forsvare seg, unngå situasjoner osv. Men hva med ansvaret vi har overfor guttene våre? VI har et ansvar for å lære gutter at dette ikke er greit.
Når ansvaret er fordelt, hvem skal egentlig bære byrden for dette? Skal kvinner oppfordres til aldri å bevege seg ute uten en mann? At hun må dekke seg til fordi noen menn oppfører seg som primater? Alt dette fordi vi bor i et multikulturelt samfunn?? Nei, jeg tror ikke det.
Jeg har de siste månedene vært forsiktig med å lese nyheter. Grunnen til det er rett og slett at jeg har nok monstre i fantasien om jeg ikke skal bidra med virkelighetens monstre også. Noen dager blar jeg likevel gjennom dagbladet.no og vg.no I dag merket jeg meg en artikkel om en pedofiliring i Trøndelag. Den er visst av de største som er oppdaget i Norge, også med forgreininger til utlandet. Heldigvis var ikke artikkelen særlig grafisk. Ellers ville jeg fått problemer med dette etterpå. Samtidig klarer jeg ikke å la være å lese. Dette er et tema som opptar meg. Jeg skjønner det ikke. Jeg skjønner ikke hvordan voksne mennesker kan tenne på å skade andre mennesker og i hvertfall ikke barn. Egentlig burde jeg kanskje lest kriminologi og psykologi. Men jeg vet ikke om jeg klarer det dypdykket. Ikke nå.
For en tid tilbake hadde vg.no en serie som het "nedlasterne". Jeg leste de to første artiklene i serien. Det sto ingenting grafisk der. For å få en viss ide om innholdet i de nedlastede filene som ble omtalt, så var det likevel nok å se på titlene. De hjemsøker meg enda....
Når jeg da var ferdig med dykket i verdens avskum, så titter jeg på facebook. Øverst står det en tekst fra en norsk venstrevridd forskerdame som heter Dr. Unni Wikan. Hun skal visst ha bodd flere år i arabiske land i den grad det er relevant og interessant. Teksten jeg sikter til er en uttalelse om at norske kvinner er naive og må skjønne at vi bor i et flerkulturelt samfunn og at vi må ta høyde for at menn fra enkelte kulturer voldtar pga norske kvinners oppførsel og klesdrakt.
Når dette er sagt så må jeg si meg litt enig i at kvinner må ta noe ansvar selv. Ikke for en opplevd voldtekt. Men vi må ta ansvar for å ikke sette oss i situasjoner vi VET innebærer risiko. Så kan man si at vi skal ha full frihet i et likestilt og demokratisk samfunn. Det kan også den mørkhudede hevde mens han oppsøker Ku Klux Klan eller tilsvarende, eller den hvite mann som oppsøker IS tilhengere i Norge. Poenget mitt? Poenget er at noen situasjoner kan vi unngå. Ikke gå alene gjennom parkene i Oslo om natten. Ikke drikk deg stupfull og vandre alene. Ikke bli med tre fremmende menn inn i deres campingvogn/hotellrom osv. Egentlig ganske enkle regler. Ta litt ansvar for egen sikkerhet og naivitet.
Det du derimot skal kunne gjøre er å være på en fest blant venner og sovne på sofaen. Du skal kunne ta taxi eller buss hjem alene. Gå halvnaken på fest, på byen osv uten at noen skal tillate seg å ta på deg på noe som helst vis uten at du har godkjent det.
Du har alltid lov til å si nei. Om disse "multikulturelle" ikke skjønner at du sier nei fordi skjørtet ditt ikke dekker anklene, så burde det vært hans problem. Om jeg går i bikini på byen - okei det er noe med den alminnelige bluferdigheten som hindrer at jeg gjør det, men sett at - så skal jeg kunne gå hjem igjen helt uten å ha blitt kladdet på av noen som helst mann. Og om jeg først sier ja, bare tafse, og jeg ombestemmer meg, så må jeg kunne få lov til det! Ja, takk jeg vil gjerne ha en kopp te. Halvveis ombestemmer jeg meg og ønsker ikke resten. Er det lov og greit? Ja, selvsagt!!
Hvis det er slik at dette ikke er sånn det er, og det vet vi jo at det ikke er, så har samfunnet som sådan sviktet. Kvinnene er sviktet og mennene er sviktet - både de "hvite" og det "multikulturelle". Kvinner skal ta forholdsregler som nevnt over. Men menn skal respektere kvinner. Hvis ikke har samfunnet sviktet begge. For de "multikulturelle" så har samfunnet sviktet i forhold til opplæring.
Vi som er foreldre har et ansvar her. Alle peker på at vi har et ansvar for å lære jentene å forsvare seg, unngå situasjoner osv. Men hva med ansvaret vi har overfor guttene våre? VI har et ansvar for å lære gutter at dette ikke er greit.
Når ansvaret er fordelt, hvem skal egentlig bære byrden for dette? Skal kvinner oppfordres til aldri å bevege seg ute uten en mann? At hun må dekke seg til fordi noen menn oppfører seg som primater? Alt dette fordi vi bor i et multikulturelt samfunn?? Nei, jeg tror ikke det.
torsdag 3. desember 2015
Skyting, tvangsekteskap og kjønnskvotering
Det er rart hvordan tankene skifter. Jeg er fortsatt engstelig for fødselen. Jeg vet jo hva jeg skal gjennom. Jeg vet at det er vondt. Skikkelig vondt. Men det siste døgnet eller så har jeg likevel skiftet til større fokus på at jeg gleder meg til å hilse på lille. Snart er hun her. Det er jo egentlig mer spennende enn selve fødselen.
Mine foreldre skal hjelpe oss med de to store barna våre mens vi er på sykehuset. Min mor har derfor bestilt fødsel nå i helgen. Da slipper hun å bo i mitt hus, men kan ta med barna hjem til seg selv. Det hadde kanskje vært greit det.
Det er tre ting jeg har merket meg i nyhetene det siste døgnet. En ting er at verden er like voldelig som alltid. Noen må slåss, skyte, drepe osv. Jeg fant denne på facebook:
Mine foreldre skal hjelpe oss med de to store barna våre mens vi er på sykehuset. Min mor har derfor bestilt fødsel nå i helgen. Da slipper hun å bo i mitt hus, men kan ta med barna hjem til seg selv. Det hadde kanskje vært greit det.
Det er tre ting jeg har merket meg i nyhetene det siste døgnet. En ting er at verden er like voldelig som alltid. Noen må slåss, skyte, drepe osv. Jeg fant denne på facebook:
Nå er heldigvis ikke abortprosedyrene heeelt slik i Norge, men de oppleves nok ganske inngripende for den det gjelder likevel. Sett i lys av skytingen i California i natt, så hadde kanskje ikke dette vært bare dumt?
Noe annet som har preget mitt nyhetsbilde det siste døgnet er et Syrisk ektepar som har kommet over grensen til Norge. Han er 23 år. Hun er 14 år. De har en baby på 18 måneder og hun er gravid igjen. Dette er etter norsk moral, etikk og lov seksuelle overgrep mot mindreårig, og det er straffbart. Hvordan skal man håndtere dette? Nå har jo politikerne gjort det krumspringet at man skal kunne straffes for handlinger begått i utlandet, dersom de er straffbare etter norsk rett. Jeg skal ikke påberope meg masse kunnskap til de nærmere vilkårene her, men det gir jo noen spesielle utfordringer om vi skal straffe denne gutten som har gjort noe som er lov og kanskje akseptert - hva vet jeg - der han kommer fra, bare fordi han måtte flykte pga krig og så kom hit.
På den annen side - hvordan skal man håndtere situasjonen videre? Paret er adskilt ved at de er plassert i hvert sitt mottak, men de er i nærheten av hverandre. De er lovformelig gift - antar jeg - i Syria. Skal vi ha myndighet til å skille dem? Hva med barna? De barna de har laget altså. Skal de kunne skilles fra den ene foreldren? Hvem av dem? Kan vi akseptere at de bor sammen som en familie, når vi da vet at det vil gi fortsatt "seksuelle overgrep" mot den mindreårige jenta? Hva vet vi om dette ekteskapet, er det arrangert men frivillig? Eller er det arrangert og påtvunget? Har det noen som helst betydning? Hvordan skal dette løses moralsk, kulturelt, og juridisk?
Jeg tror ikke Norge har reflektert over dette. Politikerne har ikke tenkt over at dette er en av utfordringene vi kan møte ved å ta inn flyktninger som kommer fra et system som er så annerledes fra vårt eget. Hvordan dette blir løst skal bli spennende å se.
Det siste jeg merket meg i nyhetene er noe jeg sliter med å avgjøre om er sant eller tull. Jeg ramlet over denne artikkelen: Kjønnskvotering av kvinner i norsk film Jeg klarer ikke helt å ta dette seriøst! Jeg mener, hvis Norge produserte James Bond, så hadde 4 av 10 JB-filmer måttet være med kvinnelig hovedrolle? Virkelig? Her kan Ottar få selskap av AP og KrF når de tar seg en bolle! Kvinner er mer enn gode nok uten kvotering! De må få lov til å velge selv om de vil inn i filmbransjen og de som skriver manus må selv få velge kjønn på sine roller....
fredag 11. september 2015
Sjelefred
Jeg har en venninne som lærer barna sine det viktigste noen kan lære i løpet av livet. Man skal gjøre det som gir en selv sjelefred. Jeg liker den tanken så godt at nå forsøker jeg å lære meg selv å gjøre de valgene som gir meg sjelefred. Hva andre måtte mene om valgene jeg gjør, betyr de noe? Nei, i grunnen ikke.
Jeg har flere ganger blitt omtalt som og beskrevet som Harry. En annen venninne påpekte at hun heller ville være Harry enn snobbete. Og vet du hva? Jeg er helt enig! Jeg vil heller være Harry enn snobbete. Og da var vi tilbake til hva som gir meg sjelefred.
Jeg får det ikke bra ved å gjøre og mene det som noen andre mener er korrekt. Tvert i mot. Det gir meg sure oppstøt og magesyre. Jeg blir urolig og sint. Ikke mye sjelefred over det. ANtakelig betyr dette at jeg må ta noen "sjanser". Det er egentlig ikke å ta sjanser, men det oppleves kanskje sånn fordi jeg da må gjøre noen valg som kanskje ikke er innenfor politisk korrekt. Tidligere har jeg også gjort disse valgene, men motivert av noe annet. Mange av mine valg er motivert av trass. Nå skal de motiveres av hva som er bra for meg.
Jeg ser på flyktningekrisen rundt meg, og kjenner at jeg blir stresset. Jeg ønsker å hjelpe dem. Jeg ønsker ISIS bombet sønder og sammen. Jeg ønsker sjelefred og likeverd for alle. Jeg ønsker like rettigheter for kvinner. Hvordan skal man få til dette? Jeg sender ikke penger til en eller annen obskur organisasjon som popper opp og tar masse betalt for administrasjon. For alt jeg vet står ISIS bak noen av organisasjonene. Det er naivt å tro at ikke de sender terrorister inn i Europa sammen med flyktningene. Hvordan skal man kunne luke dem ut? Jeg vil hjelpe de som trenger det, uten å støtte djevler i menneskeham.
I det siste har det vært endel fokus på voldtekter av kvinner i India også. Landsbyrådet skal beordre voldtekt, gjerne gruppevoldtekt, av kvinner som straff. Straffen kan godt være for noe andre har gjort. En bror kanskje. Syndebukk. Jeg klarer ikke å engasjere meg like mye i likelønnsarbeidet i Norge.
Tenk om alle kunne hatt fokus på seg selv? Sin egen sjelefred og lykke? Til stadighet ser vi at makt avler idioter. Jeg ser igjen og igjen at mennesker med makt blir mer opptatt av seg selv og en nær, sær krets, fremfor å benytte muligheten til et felles beste for dem man er opptatt av. Kommunikasjon og omtanke forsvinner. Hvorfor er det så viktig å vise seg frem? Jeg pleier å kalle det penis-klasking... andre kaller det samme fenomenet tilsvarende. Menn er ikke alene om dette. Begrepet kommer bare som følge av at menn ofte er opptatt av størrelse...
Jeg er glad min hobby, taekwondo, (også) inneholder mennesker som ser at den enkelte må få definere hva kampkunsten er for dem. Friheten til å selv finne sjelefred innenfor det fysiske og psykiske vi lærer som utøvere.
Jeg velger sjelefred.
Jeg har flere ganger blitt omtalt som og beskrevet som Harry. En annen venninne påpekte at hun heller ville være Harry enn snobbete. Og vet du hva? Jeg er helt enig! Jeg vil heller være Harry enn snobbete. Og da var vi tilbake til hva som gir meg sjelefred.
Jeg får det ikke bra ved å gjøre og mene det som noen andre mener er korrekt. Tvert i mot. Det gir meg sure oppstøt og magesyre. Jeg blir urolig og sint. Ikke mye sjelefred over det. ANtakelig betyr dette at jeg må ta noen "sjanser". Det er egentlig ikke å ta sjanser, men det oppleves kanskje sånn fordi jeg da må gjøre noen valg som kanskje ikke er innenfor politisk korrekt. Tidligere har jeg også gjort disse valgene, men motivert av noe annet. Mange av mine valg er motivert av trass. Nå skal de motiveres av hva som er bra for meg.
Jeg ser på flyktningekrisen rundt meg, og kjenner at jeg blir stresset. Jeg ønsker å hjelpe dem. Jeg ønsker ISIS bombet sønder og sammen. Jeg ønsker sjelefred og likeverd for alle. Jeg ønsker like rettigheter for kvinner. Hvordan skal man få til dette? Jeg sender ikke penger til en eller annen obskur organisasjon som popper opp og tar masse betalt for administrasjon. For alt jeg vet står ISIS bak noen av organisasjonene. Det er naivt å tro at ikke de sender terrorister inn i Europa sammen med flyktningene. Hvordan skal man kunne luke dem ut? Jeg vil hjelpe de som trenger det, uten å støtte djevler i menneskeham.
I det siste har det vært endel fokus på voldtekter av kvinner i India også. Landsbyrådet skal beordre voldtekt, gjerne gruppevoldtekt, av kvinner som straff. Straffen kan godt være for noe andre har gjort. En bror kanskje. Syndebukk. Jeg klarer ikke å engasjere meg like mye i likelønnsarbeidet i Norge.
Tenk om alle kunne hatt fokus på seg selv? Sin egen sjelefred og lykke? Til stadighet ser vi at makt avler idioter. Jeg ser igjen og igjen at mennesker med makt blir mer opptatt av seg selv og en nær, sær krets, fremfor å benytte muligheten til et felles beste for dem man er opptatt av. Kommunikasjon og omtanke forsvinner. Hvorfor er det så viktig å vise seg frem? Jeg pleier å kalle det penis-klasking... andre kaller det samme fenomenet tilsvarende. Menn er ikke alene om dette. Begrepet kommer bare som følge av at menn ofte er opptatt av størrelse...
Jeg er glad min hobby, taekwondo, (også) inneholder mennesker som ser at den enkelte må få definere hva kampkunsten er for dem. Friheten til å selv finne sjelefred innenfor det fysiske og psykiske vi lærer som utøvere.
Jeg velger sjelefred.
Abonner på:
Innlegg (Atom)