Lever du i fremtiden? Eller fortiden? Alle snakker om å gripe nået, bruke mulighetene, men er det så lett? 

Lev i nået - grip dagen
Den vel voksne generasjonen, de som har skjønt at hver dag er en gave de skal ivareta, at hvert øyeblikk forsvinner like raskt som det dukket opp, de anbefaler at vi skal gripe dagen. Til stadighet hører vi at det beste rådet som gis er å nyte øyeblikket, gripe dagen, ikke ta alt så seriøst. Det ordner seg.

Hva betyr egentlig dette? Livet er en lang rekke med øyeblikk. Egentlig er det et eneste langt øyeblikk. Tiden er en illusjon og det eneste vi egentlig kan gjøre er å eksistere i det som er akkurat nå. Fortiden er over. Det er historie. Det kan man ikke gjøre noe med. Fremtiden er også en illusjon. Det er våre håp, ønsker og drømmer for hva som skal kunne skje senere. Det ER ingenting. Det kan bli noe. Det eneste vi har er nå.

Det jeg har og eneste jeg kan være i akkurat i skrivende stund er en iskald dag, fyr på peisen og med en baby sovende på magen. Jeg kan ikke være i noe annet, for det er det eneste som er akkurat nå. Det skal innrømmes at det er et ganske deilig sted å være akkurat nå også.

Det ordner seg
En annen side ved å akseptere din nåværende situasjon, er å akseptere at alt ordner seg. Det er ingen grunn til å være bekymret. Bekymringer endrer ingen situasjon, hverken fortidig eller fremtidig. Hvordan skal en tanke (bekymring) kunne endre det som enda er en fantasi, en illusjon (fremtiden)? Bare for å poengtere, så mener jeg ikke at alt flyter, man ikke har noe ansvar for seg selv osv. Du må gripe din egen livssituasjon, tilrettelegge der og ta nødvendige hensyn til at du må få dekket primærbehovene. Men hjelper det å være bekymret for alt mulig? Nei, det gjør ikke det.

Alt ordner seg. Alt går over. Det blir som det blir. Mange floskler. Mange klisjeer. Men som vanlig så er det faktisk et poeng bak flosklene og klisjeene. Alt ordner seg. Har du noensinne opplevd at ting ikke ordnet seg? Det ble kanskje ikke helt sånn som du planla, eller på den måten du planla, men alt ordner seg. Vi må akseptere situasjonen og at mye rett og slett er utenfor vår kontroll, slik at resultatet blir som alle elementene gjør at de blir. Aksepter at det som er, er, og at det som kommer det kommer.

Nyt verden som den er. Akkurat her. Akkurat nå.

Nyttårsball

Det er mange problemer her i verden. Mennesker sulter. Kvinner og barn voldtas. Menn voldtas. Man torturerer hverandre. Det mobbes og plages. Her i Norge blir det store oppslag når en skole avvikler skoleball arrangert av skolen. WTF??

Stolt norsk tradisjon
En skole i Bærum har arrangert sitt siste skoleball. I følge rektor ved skolen så er avgjørelsen tatt etter at det er forsøkt å ta tak i problemer med press på utseende og penger i forbindelse med arrangementet. Spesielt jentene lager en stor greie av at de skal kjøpe seg prinsessekjole og vandre rundt som en diger marengs i pastellfarge en kveld. Det er liksom deres store kveld. På samme måte som konfirmasjonen, ball på videregående, er du heldig får du være med på Gardeballet eller tilsvarende, og så kommer den O Største av alle kvelder - Bryllupet - hvor man skal vandre rundt i en hvit kjole så det blir vanskelig å skille mellom bruden og kaken.

Nå har altså rektoren ved denne skolen tatt tak i problemet og det blir ikke arrangert flere ball i skolens regi. Men så kommer elevorganisasjonen... Dette er jo grusomt. Grusefusomt faktisk så grusomt er det. Dette er en stolt norsk tradisjon som er viktig for ungdom i dag. Man får kanskje sitt første kyss, og vi ser det på film. På film må vite!! DA må vi gjøre det samme. Ja, akkurat som vi alle må kunne kjøre bil som i Fast and the Furious, for det ser vi på film. Flere filmer faktisk. Den åttende er i produksjon. Om ikke det er et godt argument så vet ikke jeg!

Ærlig talt! Hva med å lære ungdommen litt vett? Vi har et land som oversvømmes av flyktninger. Vi har barn og unge som sulter og fryser. I Norge. Vi har arbeidsledighet og utfordringer på vei. Og så er skoleball det de fokuserer på?

Artikkelen med elevorganisasjonen finner dere her.

Mitt ball
Vi hadde nyttårsball da jeg gikk i 9 - tilsvarende dagens 10. Mamma sydde en kjole til meg. Den var sort, og rød med sorte prikker. Og med digre puffermer. Jeg syns den var kjempefin! Noen kom på ballen i limo. Det var helt sikkert en flott opplevelse. Jeg var ikke invitert med på spleiselaget. Ikke hadde vi hatt penger til det heller. Det er fint.

Jeg er vokst opp i tjukkeste Bærum. Det var helt klart et press på klær, merker osv. Jeg var ut. Skikkelig og virkelig ut. Jeg hadde feil klær. Uten tvil. Og jeg skjemtes aldri over det. Jeg konkluderte tidlig med at mennesker som vurderer andre utfra klær, pengebruk osv, er mennesker med et empatisk nivå, og intelligensnivå som jeg ikke ønsker å synke til. Nå har mange av disse skikket seg vel i senere år, men jeg er ikke lei meg for å  ha avvist presset dengang da. Jeg håper mine barn gjør det samme.

Forbruk og pay-it-forward
Utviklingen av presset har tatt helt overhånd. På mange måter er jeg glad jeg ikke har råd til å kjøpe alt mulig. Fristelsen kunne fort blitt stor for å gi barna, og meg selv, alt jeg fant som jeg ønsket meg. Allerede har barna altfor mye, og det skulle vært holdt igjen mye mer. Hvis jeg noensinne får en sånn økonomi at jeg har råd til å kjøpe en veske til 5 000 kr så skal jeg likevel la være. Om mine jenter skal ha en, så får de jobbe for den, og spare. Kanskje jeg også skal sette som vilkår at de skal jobbe som frivillig med de som ikke har så mye. Kanskje vesken ikke smaker så godt da? Og om de likevel kjøper den, og tenker på de som sover ute på en benk i Oslo i 15 minus, så kanskje de frivillig gjør en innsats for dem også.

Empatisk vaakuum
For min del har jeg et vaakuum i forhold til de store problemene elevorganisasjonen tegner i forhold til avvikling av skoleball. Jeg ser ikke problemet. Selvsagt ser jeg at det er trist for jåle-jenter at de ikke får kle seg ut som marengs en kveld, men de kan arrangere det selv. Dette behøver ikke gjøre si skolens regi. Da kan de finne lokaler som også kanskje passer "status" bedre, og de kan legge mer til rette for ballet de drømmer om og ser på tv. Og om dette er stedet for å få sitt første kyss, så kan de jo lage egen kysse-krok også.

Endelig mandag... på tirsdag

En helg med mange kalde grader oppå hverandre, mye innetid og lagring av energi. Hvilken bombe sprengtes? A-bome eller H-bombe?

Post-apocalypse
Eller også kalt mandag. Vi overlevde. Om enn litt frynsete og slitne, men vi overlevde. Ikke kan vi egentlig si at det var barna som var mest energikrevende. Vi sliter med litt sykdom og har vært syke begge voksne. Heldigvis ikke sånn at vi er sengeliggende. Sannheten er at vi er ikke sengeliggende fordi vi ikke har anledning til det. Hadde vi hatt barnefri så hadde det nok blitt mye hvile og tv for å hente oss inn. Men vi har hatt barna hjemme for kos.

Helgen forløp egentlig ganske fint. Fredag ga Vesla uttrykk for at hun savnet besteforeldrene, og da jeg fortalte mormor det så var mommo raskt ute med å ønske en liten leketurbesøk hit. Det fikk de selvsagt, så lørdag kom de og fikk lekt litt med barna. Vi voksne hadde sånne morsomme ryddeplaner, så vi skulle være hjemme uansett.

Kylling etter øl
Søndag kom en kompis av Høvdingen på besøk. Det var knallstas. I tillegg kom eldste jenta til Mannen, så da var det fullt hus og stormende jubel.

Gubben hadde fått tips på jobb om å steke hel kylling med bena i øl, så det fikk vi testet på søndag.

Her står den med "bena" i øl:

Artig vri. Vi brukte juleøl, så ølsmaken ble litt for kraftig. Kyllingen stekte også litt for lenge, så den ble litt tørr. Men vi gjør et nytt forsøk plutselig så ser vi om vi får det bedre til da.

Det ferdige resultatet ser unektelig godt ut

 Nå er vi på ny uke og nye muligheter. Jeg kommer til å bruke litt av de mulighetene til å sove kjenner jeg. Jeg rakk faktisk ikke å legge ut innlegget i går... jeg var rett og slett for trøtt og sliten til å få gjort det.

Oppdatering SK2016
Jeg jobber jo med eksteriøret og har et ønske om en litt annen sommerkropp 2016, helt uten å slanke meg. Jeg ser at det nytter. Vekten er mer eller mindre den samme, men centimetrene forsvinner jevnt og trutt. Godt er det, for jeg har en utfordring med klær og jeg har bestemt meg for å ikke kjøpenye klær før jeg enten MÅ eller har nådd matchvekt.

Hva skal vi finne på?

Det er fortsatt så kaldt ute at du rett og slett ikke orker tanken på å gå ut. I tillegg har du unnskyldningen, også kalt grunnen, til ikke å gå ut i treåringen og den nyfødte. Etter noen timer med tv og tv-spill begynner de likevel å marke. Hva kan man finne på for å underholde dem da?

Energi under trykk
Du vet hvordan det er? Når barna må holdes inne selv om de er friske. Energien som ikke kommer ut. Det bobler og syder i kroppen deres og årene og man venter å på en vulkan av energi til slutt. Som da spøkelset Laban fikk lillesøster Laboline til å holde alle lydene inne et døgn, helt til hun sprakk og alle lydene måtte ut i en samlet kaskade av bråk.

Barna begynner å bli urolige. De sutrer. De krangler. De terger hverandre. Selv jobber du med ett eller annet du har utsatt lenge rett og slett fordi det har vært bedre ting å gjøre - være ute for eksempel. Etterhvert begynner du også å bli irritert uten at du helt vet klarer å hente deg inn og til slutt smeller det. Du er sint. Ungene gråter og alt er bare kjipt. Hvordan kunne katastrofen vært unngått?

Ta med barna
En ide som er like enkel som den er genial, er å ta barna med på det du driver med. Rydder du, så aktiviser dem i å rydde sammen med deg. De minste trenger mye veiledning og de de går ganske fort lei. Men da har du fortsatt TV og TV-spill til gode fordi du startet med en helt annen aktivitet.

Barn lærer av å være med og herme. Mye av leken foregår nettopp ved å plagiere de andres oppførsel og handlinger. Godi Keller har en fin historie om hvordan han oppdaget dette ved å betrakte to små barn som satt i en sandkasse. Det ene barnet lekte og ordnet en hel masse. Det yngre barnet fremsto passivt og iakttakende. Det minste barne jobbet intenst mentalt. Hun lærte, pugget og kopierte det som det større barnet gjorde. Sånn jobber alle barn hver dag.

Barn har også godt av litt ansvar og de kan godt få gjøre sin del av alt det som skal gjøres i et hus og hjem. De kan vaske gulv, ordne med klær, ordne oppvasken, og er de litt større så kan de fint være med å lage mat også. De større kan gjøre det under litt veiledning, mens de minste må bare være med en voksen.

Flott, da har vi fått unna husarbeidet. Vi skal jo ikke drive med det hele helgen. Hva nå?


Tid sammen
Det er nå det blir utfordrende. Ikke sant? Eller er dette en gudegave i form at anledning til å være tett sammen som foreldre og barn? Bli godt kjent og kose dere sammen? Det er jo egentlig det. Hva med å legge puslespill? Lese litt ekstra i boken dere holder på med?

En fin måte å bli kjent med barna og finne ut hva som rører seg i deres univers, er å leke sånn som de vil. Leke med dukker, kjøre med biler eller leke med dukker.

Jeg må innrømme at jeg ikke er veldig flink til dette selv. Rett og slett fordi jeg syns det er kjedelig å drive med rollespill med lego, dukker osv. Jeg lekte ikke på den måten som barn heller. Men det er likevel en fin måte å få et blikk inn i barnas verden.

Personlig vil jeg heller være kreativ med barna. Tegne, male, eller lage noe. Vi har handlet inn DIY pakker med viskelær og sprettballer. Det er kanskje en passende aktivitet med eldstemann på en iskald dag.

For inspirasjon har vi bøkene

og

Det finnes sikkert et hav av slike bøker, og ikke minst sider på nettet. Men det er disse to vi har. 

Forøvrig er ikke den kalde tiden bare negativ. Her er bilde fra jeg var på vei hjem etter å ha levert i barnehagen i morges:

Ganske flott!! God helg der ute.

Iskaldt ute...

Det er virkelig iskaldt ute. Ikke spesielt fristende å bevege seg mange metrene utendørs, selv om du har varme klær. De minste skal man være forsiktig med å ta ut. Hva finner man da på inne?

For kaldt for snømann
Nå som det er vinter, så kommer kulda. Den kommer stort sett i begynnelsen av januar og varer fra 1-3 uker. Eller kanskje jeg husker feil i forhold til varigheten. Men det er vinter, vi er i Norge - det blir kaldt.

Meteorologene spår som vanlig frem og tilbake og i hytt og pine. De påstår at de melder utfra sikre værdata, men de må være ganske humørsyke de værdataene, systemene osv, for meteorlogene endrer stadig mening, og været blir gjerne ikke som spådd. Moderne spådomskunst?

Uansett er det nå så kaldt at Vesla på 3 år ikke skal være ute særlig lenge. Lille på en måned skal helst ikke ut annet enn rett til en varm bil. Det betyr ar det blir lite lek i snøen på oss akkurat nå.

Kuldekrem eller ikke?
Spørsmålet om man skal smøre med kuldekrem eller ikke kommer alltid med nettopp kulda. Den har ikke vært fremtredende i media i år så vidt jeg har fått med meg, men den har dukket opp på facebook. Noen sverger til kuldekrem, andre til enhver krem uten vann, noen til kokosolje og atter andre mener det er helt unødvendig. Tenk selv tenker jeg. Det er vel også forskjell på antall kuldegrader, luftfuktighet og eventuell vind. Et beskyttende fettlag ekstra på huden, spesielt i ansiktet, er kanskje viktigst og nyttigst når det blåser?

Jeg googlet og fant noen artikler om temaet:

1. Norsk Helseinformatikk

Mange barn får tørr hud når de er ute i kald luft. Bruk da gjerne en fet krem uten vann (kuldekrem) i ansiktet. Denne må smøres på minst en halvtime før barnet skal ut.

Her menes det også  noe om at man ikke skal ta barna med ut om det er lenge siden det har spist. Dette har jeg aldri tenkt på har noen betydning utover at det er masete å kle på barnet, gå ut, for så å gå inn og kle av barnet etter en halvtime fordi det er spisetid.

2. Hold barna inne om det er kaldere enn 10 minus
Det er mange steder i Norge barna ikke får gå ut om vinteren om man skal følge dette.

3. Nok en med grense på 10 minus

4. Ikke farlig for barn å fryse litt

De er riktig nok gamle, men det er kanskje ikke så mye nytt. Her finner dere litt informasjon i hvertfall og har muligheten til å tenke litt selv

Inneaktiviteter
Noen som har gode tips til hva man kan finne å inne en hel helg med ivrige barn med for mye energi. Jeg har selvsagt noen ideer, men kanskje dere som leser har noen andre tips til ting jeg ikke har tenkt på? Legg gjerne inn en kommentar, så kanskje jeg klarer å samle sammen noen inneaktivitets-tips i morgen?

Ammetåke

Mange har snakket om ammetåke. Gubben påstår jeg har vært preget av det siden en god stund før fødselen. Jeg har venninner som har låst ytterdøren på huset og gått fra nøkkelen i låsen. Selv har jeg tenkt at jeg ikke er så preget. Men er nå det helt sant?

Hvor er skjorta mi? Hvor er buksa mi? 
Røverne i Kardemommeby var vel kanskje ikke plaget av ammetåke, selv om de aldri fant noen ting. De var i grunnen bare godt gammeldags rotete. Det kan gi mer enn nok utfordringer det også. Selv er jeg jo veldig systematisk og pertentelig, egentlig - syns jeg selv i hvertfall. Jeg vet alltid (Nesten) hvor mobil, nøkler og lommebok er. De tre viktigste tingene.

Selv om jeg ikke har glemt mobilen i kjøleskapet, puttet melken i peisen eller tilsvarende tåkete ting, så er jeg redd for å gjøre nettopp noen virkelig dumme ammetåketing. Jeg frykter aller mest at jeg skal gjøre noe som går utover barna. Glemme dem igjen ett eller annet sted for eksempel.

Hva glemte jeg?
Jeg leverer de to store hver dag. Hver eneste dag på vei hjem ser jeg for meg at jeg har satt fra meg bilstolen med Lille i og at hun står igjen i barnehagen eller i veikanten. Altså, jeg setter henne jo ikke fra meg annet enn inne i barnehagen mens jeg hjelper Vesla. Men likevel....

I dag klarte jeg likevel å rote. Jeg har ikke glemt noen av barna og ingen skade skjedd. Da jeg kom hjem og skulle gripe håndvesken (som egentlig er mer som en liten bag å regne), så var den ikke der! Bilstolen med Lille hadde jeg kjent etter flere ganger på vei, i tillegg til at hun knirket litt så jeg hørte at hun var med. Men vesken min, der hvor bleieskift, lommebok osv lå, den var ikke med. Den sto igjen i barnehagen!! Heldigvis har vi kodelås så jeg kom meg inn uten å måtte reise tilbake for å hente vesken.Det hadde nok blitt kaos ettersom Vesla gjerne ville være hjemme (og kjede seg) i dag. Nå gjenstår det å se om Mannen husker å ta den med hjem for meg.

Hormonmonstre
Apropos hormonmonstre så har jeg flere av dem. Jeg har ganske mange faktisk. Den svake nakken og det digre hodet til disse små er noe av det som skremmer meg mest. Her snakker vi om frykt for at det skal falle av. Enten ved at jeg dunker hodet deres i en dørkarm, en hun kommer og river av dem hodet eller tilsvarende. Noe særlig mer endelig finner man ikke. Heldigvis er ikke dette noe jeg sliter med i samme grad nå som da Høvdingen var helt ny. Jeg har blitt roligere for hvert barn som har kommet. Nå er jeg som sagt mest redd for å glemme igjen barna i veikanten...

Kaosidyll

Kos med kaos  er det en som har kalt bloggen sin. En annen skriver casakaos. En bekjent har fokus på kaos og kontroll. Kontrollert kaos. Er det da kaos?

Barn = kaos
Hvis du, som jeg, er av den ganske ryddige og systematiske typen, så vil du oppleve at barn = kaos. Du mister kontrollen rett og slett. Kontrollen på tid, ting og i grunnen ditt eget liv. Barn krever planlegging, og du er jammen meg ikke alltid sjef over planene. Gjennomføringen er også en helt annen side av historien. Utfordringen økes med fra 1 til 2 barn. Deretter tror jeg ikke det spiller allverdens rolle lenger.

Her hjemme har vi fått ganske gode rutiner om morgenen, selv om vi er mange. Nå som jeg er hjemme i permisjon drar mannen avgårde tidlig (da kommer han også hjem tilsvarende tidlig). Jeg skal da få opp og klar en (straks) 9 åring og en 3 åring, samtidig som jeg balanserer Lille på en måned. Jeg er en profesjonell blansekunstner!

Morgenidyll eller morgengalle
Stort sett har vi ganske hyggelige og velfungerende morgener. Men så har vi de morgenene som ikke er så vellykket. Når barna ikke våkner i henhold til rutinen (hahahah...), hun på tre bestemmer seg for at ALT er feil, hun skal gjøre selv, "BROR SÅ PÅ MEG" *hyyyyl*, han på 9 ABSOLUTT skal terge lillesøster. Ja, du vet hvordan det er.

I dag hadde vi en sånn morgen. Det varte heldigvis ikke hele morgenen. Men når Lille har bestemt seg for å være våken, ville ha pupp og hyler utålmodig, mens Vesla ligger på gulvet rasende og fortvilet fordi hun ikke fikk servert frokostblandingen helt som hun ønsket seg...

Resten av dagen har fortsatt litt med rutinesvikt. Jeg har ikke fått gjort alt det jeg ønsket meg. Ikke i dag heller. Men jeg har fått dusjet. Det er fint. Jeg liker å få dusjet. Alene var jeg også. Ingen som maste, ingen småtasser som skulle være med inn, og ingen Lille som hylte. Hun sov nemlig.

Lekser
Når Høvdingen kommer hjem fra skolen så starter det jeg liker aller aller best. Lekser <3 Jeg simpelthen elsker lekser. Og jeg lyver rett og slett aldri. Hmmm...

Jeg gjorde alltid leksene samvittighetsfullt og nøye, men jeg kan ikke huske at jeg likte det i særlig grad. Det gjør ikke Høvdingen heller. Det vil si, han liker mattelekser, men skrivelekser er skikkelig herk. Der morgener kan være utfordrende er lekser helvete på jord. Arkaisk og lite pedagogisk måte å forvirre barna på.

Først middag og roe ned, så alle virkelig kjenner på sigenheten, før man igjen skal være våken og jobbe. Speaking of which....