Blomster gule blå...

En morgen sang vesla verdens nydeligste sang for meg:

"Blomster gule blå

Titter opp av marken nå

Vinker til mamma-lill

For hun er så snill"

Da smeltet jeg helt og fullstendig. Nesten så det rant en tåre eller to også. 

Det er en liten stund siden hun sang denne. Kom på det da trikken kjørte forbi et område med fine hvitveis som nikket og smilte til meg og til solen. 

Det er vår!!!

Påsketur... vi dro på påsketur...

Påsken i år var i hovedsak hjemmepåske. Jeg pleier egentlig ikke å være så ivrig på å reise bort i påsken. Det er alltid en million ting å gjøre hjemme, hage, garasje osv. Men i år bestemte vi oss for å kjøre en tur til min bestevenninne. Jeg har ikke vært på besøk hos henne siden 2012, så det var jaggu på tide. 

Bestissen bor på gård i Østerdalen. Den driver hun sammen med mannen og fire sønner i assortert alder. Bare så det er sagt: Makan til flotte gutter skal du lete lenge etter! Samvittighetsfulle, omsorgsfulle og flotte barn. Alle passet på, bidro og hjalp til. Mine to ble tatt var på som hedersgjester av ypperste rang av alle fire. Gutta tok seg av, smurte mat og lekte med enten de er 4 år eller 12 år. Når mor og far er i fjøset om kvelden, så hjelper de største de minste med å få badet/dusjet, spist kveldsmat og kommet seg i seng. Jeg tar av meg hatten!

Bak huset har de et jorde. Jordet er i en bakke - som nok mye av jordene i Norge. Den bakken er en perfekt akebakke!! Vi fikk akt litt og fikk god fart. Jeg tror i hvertfall Høvdingen koste seg maks. 

I fjøset er det kuer og kalver. Det er også sau og høner. Hestene er utegangshest når været tillater det og grisen blir kjøpt til våren. Lammingen hadde ikke begynt enda, så nå fikk vi se høydrektig sau. 

Dette er bondekona selv. Flott er hun ikke??

Med litt hjelp fra bondekona selv, så kanskje jeg får med navnene på på de dyrene som navnes. Er ikke sikker på om all sauen får navn?

 

De har 29 sauer, og en vær. Alle søyene (?) var drektig og venter 1-3/4 lam hver. Det blir plutselig veldig mange sauer! Bondekona fortalte at de slippes snart ut, og får gå og beite i utmarka i sommer, før de tas inn til høstslakta. Koser seg ute.

Popcorn. Pappan til alle lammene. 

Bondekona var lenge litt uttrygg på fjærkre. Men som ekte tøffing skulle hun overvinne utryggheten. Nå har hun noen høner og haner for eget bruk. De produserer nydelige egg, som vi var så heldige å få med oss noen hjem av.

Jeg skal ikke påstå de fleste, men mange som driver med gressetere i dag, har silo, rundball, høyball. Det er med andre ord ikke så ofte man kan få muligheten til å hoppe i høyet! Jeg husker vi gjorde det innimellom på stallen. Sto et par-tre meter opp og hoppet ned. Var om å gjøre å treffe rett, for det var mulig å skade seg, men ååå så moro. Men bondekona har høytørke! Det betyr at de har løshøy. Gjett om det var moro! Her boltret guttene seg og lagde begynnelsen på en labyrint, hytter og koste seg skikkelig. Blir jo misunnelig av mindre...

Et par supre dager på besøk. Det kan ikke gå like lenge til neste gang. Vi koste oss maks alle fire! Tusen takk! :-)

Fra vår til snarvisitt fra kong vinter

Her er et innlegg jeg skulle lagt ut for lenge siden. Jeg har bare ikke rukket å skrive det før nå. Noen ganger går dagene bare for fort uansett hva man fyller dem med, eller ikke fyller dem med.

Rett før påske, da vi trodde våren var på plass og vi koste oss over spirer på trær og busker og blomster små, så begynte det å snø! MYE! Nå var det meldt fra yr. Men likevel var mengden så enorm på kort tid at det ble kaos. Det var ikke sjans til å få måkt veiene. Det var for mye trafikk til at måkebilene fikk fart nok til å fjerne snøen. Det gjorde jo at det ble enda mer kaos og trafikken sto. Jeg klarte å få levert sønnen på skolen, men på vei til barnehagen ble det verre. Det er jo et lite stykke å kjøre, og trafikken sto. Jeg mener virkelig sto helt stille. Jeg kom ikke til det stillestående partiet før etter at jeg hadde passert siste mulighet for å snu. Det gjorde at jeg brukte to timer fra jeg kjørte til jeg var hjemme igjen. Halvannen time ned i køen ga jeg meg og kjørte hjem. Egentlig ga jeg opp tidligere, men jeg fikk ikke snudd. Med mengden snø, fotgjengere i veien osv, så turte jeg ikke risikere å bli stående på tvers. Der hadde jeg jo kunnet blitt stående ganske lenge. 

Men vesla og jeg reiste hjem igjen og koste oss hjemme i stedet. Fikk gått på ski og vært litt ute, men bare litt. Det var så dyp snø at det ikke var mulig for vesla å bevege seg! 

Med så mye snø ute, så nøt vi våren inne.... 

  
 

Det skal legges til at i dag, 13. april, faller det også snø! Ser ut til at Kong Vinter vil herje litt med oss i år. Og pantene jeg har sådd trenger mer plass og bør settes ut. Mulig jeg forsøker i slutten av uken og så får vi rett og slett se om de overlever.

Hva er så de perfekte fritidssysler?

Fritiden må fylles. Det er jo ozeaner av den, så det er greit å passe på at man har noe å henge fingrene i. Ikke for det, jeg har to barn så jeg har litt å drive med med dem også. Men de legger seg jo. Stort sett så sovner de i rimelig tid også. Nå som det er påskeferie har datteren min på to bestemt seg for å holde pappa våken... Hun er i full vigør kl 2130. Skrikemetoden frister, men frister i grunnen ikke likevel. Vi får kvelden tilbake en gang om noen år. Han på 8 er veldig grei... 

Men i hvertfall. Bare for å skape litt mer tidsklemme så er jeg engasjert i taekwondo. Ikke sånn at jeg trener taekwondo. Det kan alle gjøre. Hadde jeg hatt mer tid skulle jeg fortært taekwondo. Hva jeg mener med det? Da skulle jeg lest alt jeg kom over, reist til Korea, reist til Okinawa og øvrige viktige steder i verden hvor asiatisk kampkunst har sitt utspring. Shaolin munkene i Kina kanskje. Jeg har en venninne som har vært der og trent. Jeg er ikke sikker på at jeg er tøff nok. Men jeg kan jo drømme om det?

Når jeg ikke er fullstendig oppslukt i taekwondo, så har jeg funnet en annen hobby innen zen og mindfulness. Jeg driver med håndarbeid. Stort sett strikker jeg, og det har blitt en god del opp igjennom årene. Jeg har drevet med dette i ti år ca. Nå har jeg også hevet meg på å skulle hekle. Og det kan jeg ikke. Men jeg fikk ikke første dan i taekwondo ved å si at jeg ikke kan det fra før, så da kan jeg ikke prøve. Vi kjører Pippi Langstrømpe - "Dette har jeg aldri gjort før, så det får jeg sikkert til". 

Begynnelsen av dress til Vesle-frøken

Litt mer av dressen til Vesla. Strikker med "Magic loop".

Hekler topp i lys syrin

En sinna mann

Det fantes en gang en sinna mann. Så sinna det går an. 

Han var sinna på deg og meg og alle som ikke tenkte slik som han. 

En dag var den sinna mann alene i sitt bo. Han la ned boken sin og reiste seg og lo. Han skulle håne oss som ikke tenkte slik som han. Latteren stanset brått i strupen hans og nektet å komme fram. 

Den sinna mann hadde ingen flere å være sinna på for alle var et annet sted. Ingen vil vel alltid være sammen med en sinna mann. Den sinna mannen satte seg tilbake i sin stol. Ikke lenger sinna han, men ensom i sitt sinn. 

Ingen ville mere hånes av den sinna mann som mente han var bedre enn. Han døde snart deretter, ensom i sin stol. Til pass for ham. Eller kanskje det var mest syns på en som var så sinna slik som han?

Hvordan skrive en perfekt blogg?

Si det? Hvordan gjør man det? Og hvem avgjør om det er en perfekt blogg? Det finnes vel ingen objektiv sannhet for hva som er perfekt, men det er noe som er opp til den enkelte.

For meg er dette en fin øvelse i mindfullness. Eksistere i øyeblikket. Jeg puster dypt, gir slipp på alle tanker og fokusererer på at jeg skal skrive. Ikke på hva jeg skal fortelle om. Det hender jeg har noen EUREKA øyeblikk i forkant og vet hva jeg vil skrive om, men stort sett så må jeg sette meg ned med maskinen, puste dypt og så bare skrive. Se hva som trylles frem på skjermen. helt uten plan, planlegging, mål og mening. Og så blir det hva det blir.

Ute hører jeg fuglene kvitrer. Eller "blåker" som vesla på 2 år bedyrer at de gjør. Hyggelig bråk. Perfekt på en vårdag. Litt kaldt drag i luften. Overskyet, men solen slåss med skyene. Sneen er borte. Sneklokkene, krokusen, hestehoven er fremme. Det spirer i kassene jeg har sådd inne. Kan man være annet enn lykkelig i et perfekt liv?

  

Ikke så perfekt sier du? Kan ikke annet enn å klage. Pleier jeg å si. Men hva mener jeg egentlig med det? Mener jeg med det at jeg har det kjipt og vanskelig. Nei, absolutt ikke og tvert i mot. Hadde jeg hadde det kjipt, så hadde jeg kunnet gjøre noe med det. Jeg forsøker å ta tak i det som ikke er bra, eller helsefremmende for meg. Utover det, er det noe som ikke er bra, så kan jeg ikke gjøre noe med det. Da kan jeg bare klage. Fullstendig formålsløst og uten mål og mening. Hvorfor jeg sier det? Tja, si det.... Dårlig vane kanskje.

I dag skal jeg ikke klage. Jeg har tatt tak. Jeg tar tak. Det er vår i luften. Fuglene bråker og våren er i anmarsj.

Legger ved noen bilder jeg tok fra Son Quality og Spa torsdag/fredag forrige uke. Nydelig hotell. Fikk fantastisk suite. Flott utsikt. Ha en strålende dag alle. Ta tak der det er noe å ta tak i. La resten fare. Don't push the river.

 

En perfekt tur

Jeg ble invitert med på en liten tur i dag. Høvdingen skulle delta i en dokumentarfilm sammen med en kamerat fra klassen, så jeg om den andre mamman måtte følge gutta. Ettersom lillesøster der er like gammel som lillesøster her, så tok vi like gjerne med jentene også. Fantastisk tur!

Vi fikk trikket oss ned til sentrum, og en liten tur med buss. Gutta er så verdensvant at for dem var det lite spennende. For jentene, i hvertfall for Vesla, var det en helt ny opplevelse.

Gutta ble avlevert på et arkitektkontor som for anledningen var gjort om til filmstudio. Et skikkelig stereotypis arkitektkontor. Åpent landskap. Store vinduer. Mange pulter som sto tett etter hverandre. Og så arkitektlamper. Alle sammen grå. Til og med kjøkken/spisekroken var åpent landskap. En vegg av vinduer ut på  ene siden, og en litt høy lettvegg med skap på andre siden. Kortsidene var åpne. Og så var det høyt under taket. Morsomt kontor. Men ikke særlig kreativt.

Min venninne og jeg tok med jentene ut. Jeg har aldri vært på Vulkan/Mathallen før. Min venninne ble nok litt himmelfallen over min manglende erfaring i kafegjengeri. Det er vel snart to år siden sist. Eller noe sånt. 

Småjentene fikk seg i hvertfall en bolle på United Bakeries. Jeg endte med en ren kopp kaffe. De hadde H-melk men ikke fløte. Mor er jo litt sær. 

Mathallen var ikke noen romatisk foodcourt hvor man kunne rusle rundt med barnevogn og kose seg en lørdag. Jeg er ikke så glad i trange steder og mye mennesker, så for meg er det nok lit mer panikkartet. Uten barn kunne jeg sikkert tuslet rundt og handlet. Lite rosablogg over min opplevelse der altså. MEN veldig hyggelig selskap!

Vi gikk ut i Kuba-parken etterpå. Jeg er latterlig lite kjent i min egen by. Sånn er det når man er fra beste vest og egentlig har hatt alle tilbud der. Jeg har ikke sett allverdens grunn til å være turist i Oslo. Det må jeg gjøre mer av! 

I Kuba-parken er det en bro. På denne broen henger et stooort rosa hjerte. En stor hengelås. På den står det I<3 Oslo. Rundt henger det massevis av hengelåser med kjæresters navn. Nøklene skal visst kastes i Akerselven som går under broen. 

Vesla i full firsprang mot venninnen og broen.

Alle hengelåsene på ene siden av broen

Rett ovenfor broen kommer Akers-elven ned en liten foss. Her viser min totalt manglende kunnskap om Akers-elvens historie seg. Jeg vet nemlig ikke hvilke gamle fabrikklokaler vi var ved. Kanskje jeg skal skrive en bok om livet langs Akerselven. Historisk og i dag? Hvordan var det? Hvordan er det? Ville du lest den?

Anyway, her er elven. Vesla er rask. Hun er fryktløs. Og hun er trygg på alt. Så her måtte mor løpe litt for å hindre to-åringen  havne i vannet. EN nydelig vårdag, men litt kjølig for et bad.