Viss og vass

I dag mangler jeg virkelig inspirasjonen til å skrive. Men jeg må øve. Og som en redaktør jeg kjenner sa: Skriv, skriv, skriv... også når du ikke har lyst eller er inspirert. Det rådet går egentlig igjen flere steder. Det er vel ikke sånn at inspirasjonen detter i hodet på deg, og så har du en fiks ferdig bestselger. Det må jobbes med. Materien må knas og formes og prosessen må gjentas. Derfor skriver jeg nå.

Men jeg har ikke allverdens å komme med. Livet mitt består i stor grad av hvile og å være alene, så jeg har ikke alltid allverdens med impulser å skryte av. Men jeg har noen bilder fra tidligere.
De to første er tatt 27. oktober. Full blomstring fortsatt. 

Det er jo unektelig ganske koselig, selv om det er sen blomstring.

Dette vakre treet tilhører naboen. Jeg beundrer det hver eneste høst med de knallrøde bladene. Fantastisk nydelig. 

Til slutt ser vi at MDG inntok Oslos gater i høst...