Sukker er ikke min verste fiende og heller ikke det første jeg fjerner fra kostholdet. Hvetemel derimot... spiser jeg hvetemel så kjenner jeg at hver eneste celle i kroppen går i shut-down. Jeg blir sløv, treg og lat. Hodet fungerer som å svømme i sirup, armene er blytunge og jeg blir rett og slett sløv. Ulovlig dop er rett og slett unødvendig. Jeg klarer meg med hvetemel.
Reduksjon av hvetemel gir samme opplevelsen som da jeg sluttet å røyke. Jeg blir rastløs og utålmodig i kroppen, om ikke i humøret. Det kjennes som om hver celle i kroppen skriker etter å få tilbake dopet som sløver dem ned, mens det som egentlig skjer er at de åpner seg som blomster i sommersol og jubler over endelig å få puste. Se for deg Nikel i Russland. Det er mørkt, dystert og grått (ok, så har jeg bare kjørt forbi på vinteren). Men så kommer solen og våren og lyset. Blomstene titter forsiktig frem og drukner seg i herlig sollys. Litt sånn føles det. Dette er en god begynnelse, og så skal jeg regulere kosten ytterligere etterhvert. Foreløpig har jeg fjernet hvetemel som sagt, og så har jeg gjeninnført fettkaffe, dog som et supplement til frokost og lunsj og ikke istedetfor.
Badevekt og målebånd skal til pers i slutten av uken. Jeg er spent på om det har gitt resultater utover mine opplevde positive sider. Jeg har litt abstinenser for å sjekke, men har bestemt at det gjør jeg bare en gang i uken. Jeg kan bli litt paranoid på den vekten. Greit å la den ligge.
Ellers er det svinkaldt og peisen vil ikke leke med meg i dag.... Glad vi har varmepumpe også.
Vi ble venner etterhvert.... Om enn bare for en kort periode. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar