Allerede på vei dit bakken snur retning kjente jeg at jeg er i tidenes dårlige form. Sliten! Herregud er det mulig.
Vi kavet oss opp bakken i hva som føltes som motvind i storm styrke, snøstorm og snødybde på en meter. Og våt snø.
Sannheten var nærmere ti-femten cm snenpå bakken, motvind av typen bris og snøfokk. Og helt tørr puddersnø som et resultat av rundt ni kuldegrader.
Rett før vi var halvveis til kompisen, fikk jeg merke at bekkenløsningen ikke er festet enda. Jeg haltet meg resten av veien. På returen fikk jeg merke at andre hoften også slarker. Hurra! Da haltet jeg på begge bena. Men det gikk. Etterpå var det deilig å ha beveget seg også. Snaart kan jeg satse på trilleturer og trening igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar