Engasjert eller ikke....

Virker den offentlige debatten forlokkende? Lyst til å hive deg hodestups uti og bidra til å overbevise verden om at du har rett? Føler du at du ikke orker, du har ikke energien til det, for det er uansett nyttesløst? Du er ikke alene.

Engasjement
Mange har ment mye i den offentlige debatten. Til alle tider har man vel også fått svi for å mene noe. Spesielt hvis man mener noe som ikke helt stemmer med det som er den gjengse oppfatningen av hva som er "riktig" å mene. Vi har ytringsfrihet innenfor det som er akseptert. Det som er akseptert blir mer og mer snevert.

Jeg har mange ganger ønsket å hive meg ut i debatten. Ikke bare i statusoppdateringer på facebook, som jeg uansett har strenge personverninnstillinger på, men offentlig. Jeg er engasjert i mye. Jeg mener noe om mye. Enten det er straffevoldtekter i India, skolekretser, mobbing, innvandring eller miljøpolitikk. Noe av det jeg mener noe om, er jeg forsiktig med å diskutere for heftig. Hvilken kunnskap har jeg for å virkelig kunne diskutere landbrukspolitikk eller klimapolitikk? Der er det mange som vet langt mer enn meg. Men jeg kan stille spørsmål. Noen dumme for å opplyse meg selv. Andre for at motparten kanskje tenker nytt.


Prisen for å mene noe
Hvorfor hiver jeg meg ikke bare ut i debatten? Prisen oppleves som for høy. Jeg mener ofte noe som strider mot den gjengse oppfatning av hva som er greit å mene. Jeg er en ekstrem forsvarer av ytringsfriheten. Også for de som ytrer det jeg ikke vil høre.

I løpet av livet har jeg flere ganger gitt uttrykk for meninger, eller bare kommet med påstander, som strider mot det resten av flokken er enige om at er "korrekt". Det er ikke populært. Jeg har vært uglesett og ikke akkurat hyllet for min frittalenhet.

Det er ikke helt sant. Det hender faktisk at noen har rost meg for frittalenheten. For at jeg sier det mange tenker og mener, men ikke tør å si. Likevel kjenner jeg på upopulariteten ved å ytre meg på tvers av alle andre. Vi har alle et behov for tilhørighet i flokken. Det er kanskje det viktigste våpenet vi har i kampen mot reell rasisme og mobbing.

Rasisme og innvandring
I min ideelle verden, en utopi, så finnes ikke landegrenser. Alle respekterer hverandre. Ingen lider nød for vi har tross alt nok til alle om vi bare vil dele. Vi har i overflod til alle om vi bare vil dele. I min utopi så er det sånn. Der er det også sånn at det ikke finnes landegrenser. Vi kan alle bevege oss fritt. Det hadde vært fint.

Vi lever ikke i min utopi. Vi lever ikke i noen utopi. Vi lever i en brutal verden. En verden der spedbarn voldtas av voksne menn fordi de fikk lyst. Menn selger sine koner for å få penger mens de er på flukt. En verden der sult, nød og desperasjon rår. Nå har den delen av verden også nådd vår verden av overflod. Vi begynner å ane konturene av noe vi har lest om i mange år. Noe vi har grøsset over, disse grusomhetene i andre land. Kvinneundertrykkingen knyttet til enkelte kulturelle og religiøse fraksjoner. Det er å vei hit, og vi må ha en beredskapsplan for å håndtere dette. Kan det være en del av krigføringen man har ytret vil komme mot vesten? Er det starten på en krig i eget nabolag vi ser?

Det eneste jeg vet er at jeg ikke ønsker at mine to jenter skal vokse opp et sted hvor overgrep er hverdagslig. Hvor de ikke kan bestemme over egen kropp. Hvor menn skal kunne ta seg til rette fordi ingen makter å hindre dem. Hvordan skal vi hindre det?

Kampsport og selvforsvar
Ettersom jeg selv driver med kampkunst så ser jeg venner rope fort og høyt om selvforsvar og kampkunstrening når vi leser om overgrep. Men om vi tar masseovergrepene i Köln som eksempel, et angrep mot nyttårsfeirende kvinner som er mistenkt planlagt, så bør de fleste se at selvforsvar og kampkunst ikke ville fungert. Jeg ser for meg en kamptrent kvinne omringet av 20-40 menn, gjerne beruset som disse (ironisk nok) var. Menn av utenlandsk opphav, oppdratt i en kultur hvor kvinner er eiendeler og mindreverdige. Kvinnen, eller kvinnene om de skulle være to, slår fra seg. Hva skjer med en mann, beruset, oppdratt i et patriarkalsk samfunn som blir nedverdiget ved at en kvinne slår eller sparker? Jeg kan ta feil, men jeg tror det ville eskalert konflikten med et potensielt fatalt utfall.

Regler for opptreden
I etterkant av disse hendelsene på nyttårsaften har det dukket opp liknende historier både fra samme tid, men også tidligere. Disse hendelsene skal ha forekommet flere steder i Europa.

I ettertid har man i Tyskland kommet med regler, eller tips og råd for hvordan kvinner skal opptre for å unngå overgrep!! Og da begikk man et nytt overgrep mot kvinnene!! Hva med å ta tak i problemet? Disse mennene. Deres holdninger.

Personlig tenker jeg: Kast dem ut. Send dem tilbake dit de kom fra. At de kan skades ved å returneres, vel det skulle de tenkt på før de forgrep seg på vårt frie samfunn! For det er ikke bare kvinnene de angriper. Det er hele vårt samfunn.

Er jeg rasist? Nei. Mener jeg at alle muslimer, alle fra Syria, alle mørkemenn er som de som begikk overgrepene? Mener jeg at de er mindreverdige i et humanistisk helhetsperspektiv? Eller dummere enn meg og oss? Nei.

Hva mener jeg da? Jeg mener at disse mennene er oppegående. De er sikkert både kunnskapsrike og intelligente. Det de i hvertfall er, er myndige og ansvarlige for egne handlinger. Når de gjør noe av dette kaliber, så må de ansvarliggjøres for det også.

Øye for øye
Det som kan startes ved denne typen hendelser er noe jeg frykter og noe som kanskje var intensjonen deres dersom dette er planlagte angrep - nemlig hevn. Hvis myndighetene ikke håndterer denne typen angrep på en tilfredsstillende måte, i følge landets borgere, hva vil da skje? Landets borgere vil håndtere det selv! De tar igjen. De angriper tilbake.

Akkurat dette har Tyskland nå opplevd. Men er det overgriperne som blir angrepet? Neppe. Her plukker man tilfeldig utvalgte, fordi de har samme eller liknende opprinnelse som overgriperne. De som angripes kan være født og oppvokst i ditt nabolag. Sekularisert og like i harnisk over masseovergrepene. Da blir dette dobbelt feil.

Ta tak i de som har forgrepet seg og send dem ut. Gi et klart signal om at dette finner vi oss ikke i. Vi må stå sammen mot de få som begår denne typen overgrep. Enten vi er hvite, brune, svarte, kristne, jøder eller muslimer. Denne typen opptreden vil vi ikke ha - hverken fra den ene eller den andre.

Forøvrig begås overgrep også av individer med statsborgerskap. Jeg er for at de som er innvilget statsborgerskap kan fratas dette. De som er født til et statsborgerskap må håndteres på annen måte, kanskje automatisk 20 års forvaring?

Snømann
Jeg klarte visst ikke å la være å bli engasjert likevel. Dette skal være en oransjeblogg. Ikke helt seriøs. Ikke helt rosa. I dag ble den seriøs. Jeg forsøker igjen i morgen å være mindre seriøs.