tirsdag 5. januar 2016

i dag møttes vi nesten for første gang...

I dag møttes vi nesten for første gang. Møtet ville ikke blitt hyggelig. Jeg satt nemlig inne i bilen min. I fart. Du jogget over veien. I fart. Du ville fått fysisk vondt. Jeg ville vært ødelagt psykisk. Hvorfor kan du ikke ta litt hensyn?

Det som skjedde er enkelt: Jeg kjørte på vei hjem etter å ha levert barn på skole og i barnehagen. Ett kort stykke er det fryktelig mørkt. Jeg vet ikke hva som gjør det. Kanskje det er et kort stykke uten gatebelysning eller med redusert belysning. Uansett er det ekstra mørkt der, i den retningen. Du kom joggende. Over veien. På fotgjengerfeltet. Det er flott. Men du hadde på deg mørketidskamuflasje. Du var kledd i grå og svarte nyanser. Jeg er sikker på at bekledningen din ikke hadde en hvit søm. Refleks tror jeg ikke du vet hva er. Jeg hadde ikke sjans i have til å se deg når jeg samtidig fulgte med på øvrig trafikk. 

Hva i alle dager gjør at enkelte ikke skjønner at de også har et ansvar for sikkerheten til seg selv og andre trafikanter? Greit at du er myk trafikant og jeg som bilist skal være ekstra oppmerksom. Det har jeg ingen problemer med. Men du skal også vise hensyn. Hadde du stått stille i veikanten så hadde jeg aldri oppdaget deg! Er det så vanskelig å bruke en pitteliten refleks? Nå har man jo sånne kule blinkende led-reflekser også. Et par sånne og trafikken er tryggere for oss alle. 

De aller fleste joggere bruker refleks. Jeg møtte flere på kjøreturen og du var den eneste som ikke hadde noen form for refleks. Jeg er glad Høyesterett endelig har begynt å legge litt ansvar for ulykker også på den myke trafikanten. Vær så snill BRUK REFLEKS!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar